Må vitne om dødsskvadroner

Spanias tidligere statsminister Felipe Gonzalez må vitne i retten denne uka. Hans regjering anklages for å være medskyldig i en hemmelig krig mot baskiske separatister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hans innenriksminister, José Barrionuevo, anklages for å ha organisert og styrt dødsskvadronene.
Tolv personer står tiltalt for bortføring av gisler, misbruk av offentlige midler og for å tilhøre ei ulovlig væpnet gruppe. Gruppa - eller gruppene - er kjent som GAL, en spansk forkortelse for Anti-terroristiske frigjøringsgrupper.

De drepte minst 27 medlemmer eller tilhengere av den baskiske separatistorganisasjonen ETA i Sør-Frankrike mellom 1983 og 1987.
Åtte av de drepte viste seg for øvrig seinere å ikke ha noen tilknytning til ETA.

Valgnederlag

Anklagene mot statsminister Gonzalez, om at GAL handlet på oppdrag fra høyeste hold, var i sterk grad med på å tilføre Sosialistpartiet et nederlag i valget i 1996. Da Felipe Gonzalez gikk av, hadde han ledet Spania i nesten fjorten år.

Francisco Alvarez Cascos, som er visestatsminister under José Marma Aznar og generalsekretær i Folkepartiet, skal i dag svare for anklager om at han i 1994 lovte en dømt tidligere politimann benådning dersom han kunne trekke ledere i Sosialistpartiet inn i GAL-affæren. Cascos har gjentatte ganger anklaget Gonzalez for å stå bak GAL.

Nekter

Felipe Gonzalez har gjentatte ganger nektet for at han hadde noe med GAL å gjøre, og hevdet at anklagene har røtter i en antisosialistisk sammensvergelse. Det er i ettertid kjent at ledere i Folkepartiet og ledende mediefolk møttes regelmessig før valget i 1995 for å organisere en kampanje med mål å styrte sosialistene.

Den pågående rettssaken begynte 25. mai og dreier seg om den baskiske forretningsmannen Segundo Marey, som ble bortført og holdt som gissel av GAL i Sør-Frankrike i 1983 .