Maestro med meninger

Navn: Mariss Jansons Alder: 57 Yrke: Dirigent

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ikke misforstå, sier Synne Skouen. Hun synes det er bra at Mariss Jansons pakker snippeska og drar etter 21 år som sjefdirigent for Oslo Filharmoniske Orkester. Hun mener han er for tradisjonell i sitt repertoarvalg og velger altfor lite samtidsmusikk. Og den mektige kultursjefen i NRK presiserer at hun ikke snakker for sin syke mor eller for komponisten Synne Skouen.

- Ikke misforstå, sa hovedpersonen selv på sin pressekonferanse i forrige uke.

- Min oppsigelse er ikke taktikk. Helt siden jeg kom til Oslo i 1979, har jeg kjempet for bedre vilkår for orkesteret. Det har ikke ført fram. Nå orker jeg ikke mer.

Mariss Jansons snakket ikke om musikk, men om det som gjør musikk mulig. Først og fremst god akustikk. Konserthuset har ikke god akustikk. Det skal være vanskelig for musikerne å høre både hva de selv spiller og hva andre orkestermedlemmer foretar seg. Man har forsøkt å improvisere ved å sette opp plater som skiller mellom de forskjellige grupperinger og ved å plassere dem fra hverandre. Intet har hjulpet. Jansons og tillitsmenn for musikerne klager også over at de blir behandlet som leilendinger av huseier Oslo kommune. De får ikke engang lov til å henge opp bilder av gjestende berømtheter.

Skal dette eventyrlige ekteskapet mellom en dirigent og et orkester ende så trist? Det begynte med et middelmådig orkester, ikke fullt besatt, og en ung dirigent som bare var et navn for de ytterst få. I løpet av få år hadde dirigenten trukket orkesteret opp i fornemste divisjon. Man kunne tapetsert hele Konserthuset med de mange glimrende kritikker orkesteret har fått på sine omfattende turneer i alle verdenshjørner, med overdådige anmeldelser av plateinnspillinger i de mest prestisjetunge aviser og magasiner.

Mariss Jansons lekte ikke som andre barn da han vokste opp i Riga. Han lekte at han spilte fiolin. Eller at han dirigerte. Hjemmet var musikk. Moren Iraida var berømt mezzosopran, faren Arvid var dirigent i hjembyen før han overtok Leningrad-symfonikerne. Han ble også Mariss' første fiolinlærer. Siden ble det studier i den nye hjembyen og i Wien. Sovjetstaten sa to ganger nei til studieinvitasjon fra Herbert von Karajan i Berlin. Heldigvis fikk ikke Mariss vite dette før seinere.

St. Petersburg er fortsatt hjembyen. Der har han kone, datter og barnebarn. Men han tilbringer ikke mer enn ti uker i året der. Ellers pendler han mellom Oslo, Pittsburgh, London og andre metropoler.

Og fortsatt har han mye ugjort. Også i Oslo.