Magasinkultur

Magasiner er langt mer enn glanset papir og luksusannonser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SMARTE magasiner med ambisjoner og god smak har ikke hatt det lett i Norge. Rett nok var billedblader som Aktuell og Nå, med velrenommerte bidragsytere som fotografene Kristo og Kåre Kivijärvi, betydningsfulle i 1960-åra. Det siste tiåret har dessuten flere nye blader på norsk vært med på å utfordre hva journalistikk på glanset papir kan være. Men gamle vaner er vonde å vende: I Norge har de tradisjonelle ukebladene, med sine kransekakeoppskrifter og kloke koner, vært med på å prege oppfatningen av hva et magasin er, og befestet ideen om at substans og nyheter er noe avisene er alene om. Internasjonalt, derimot, har magasiner gjennom hele 1900-tallet vært en betydelig bidragsyter til den offentlige samtalen og en avgjørende fortolker av tidsånden. I våre dager er de uvurderlig kulturhistorisk kildemateriale.

DEN NYE boka "We love magazines", som inneholder en detaljert oversikt over ikke mindre enn 1156 popkulturmagasiner fra 52 land, viser hvorfor. Utvalget spenner fra blader i lommeformat til 68 x 48 cm store Kilimanjaro, som skryter av å være verdens største; fra det nedlagte amerikanske rockemagasinet Crawdaddy til det franske finsmakerbladet Yummy. Utgivelsen gir, ved siden av informasjon om alt fra formgivning og forsideavveininger til distribusjon og forskjellen på god og dårlig reklame, oversikt over magasinhistoriske høydepunkter: Det amerikanske herrebladet Esquire i 1960-åra, med sine samfunnsproblematiserende George Lois-omslag; livsstilsmagasinet i-D, som innførte motefotografi av vanlig ungdom på gata i 1980-åras England; det franske billedbladet Vu (lansert i 1928), der fotografer som Brässäi, Man Ray og Henri Cartier-Bresson bidro. De fleste magasiner har sine glansdager i noen få år, for så sakte å forfalle og til slutt forsvinne. Ta britiske The Face, som fra midten av 1980-åra i ti år definerte en generasjon europeisk ungdom med sine moteserier og sin popkulturjournalistikk. Det ble endelig nedlagt for tre år siden, 24 år gammelt. De få som overlever, mister evnen til å sette tonen. 1960-tallslegenden Esquire er i dag et heller grått blad for amerikanske herrer i dress.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer