Magien svinner

LONDON (Dagbladet): Statsminister Tony Blair har sendt sine rådgivere ut for å kjempe. Etter en uke med fiaskoer både i felten og på opinionsmålingene er den britiske regjeringen ute i hardt vær.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

William Hague leder an opptoget med en plakat der pundet er tegnet som en klar advarsel til Tony Blair mot å fordype seg mer i euro-forelskelsen. Etter ham følger en gjeng med bannere signert middelklassen og Women's Institute. På den vaklende Millenniums-brua står statsminister Tony Blair og holder seg for hodet. Illustrasjonen har hentet sin inspirasjon fra Edvard Munchs bilde «Skrik» anno 1893. Innholdet er hentet fra den politiske virkeligheten i Storbritannia år 2000.

  • Sist helg serverte det britiske folket en solid kilevink til Tony Blair og hans Labour-parti. Ikke nok med at støtten til det moderne Labour ser ut til å minske i ubehagelig raskt tempo. William Hague og hans Tory-parti vinner støtte.

Bare tre prosentpoeng skiller de to partiene på meningsmålingen. Labour har dumpet 5 prosentpoeng, fra 48 til 41 på en måned. På den forrige målingen, gjort like etter at Cherie Blair fødte lille Leo, fikk toryene 32 prosent støtte. Denne helga kunne de konservative juble over en oppslutning på hele 38 prosentpoeng.

For et halvt år siden var det ikke en eneste politisk kommentator i Storbritannia som ymtet frampå om at den unge partilederen William Hague var i nærheten av dørterskelen til Downing Street etter neste valg. Nå seiler han opp som en reell kandidat. Det gir Tony Blair og hans mannskap atskillig tøffere arbeidsdager i tida som kommer.

  • Forrige uke tuklet Tony Blair det alvorlig til for seg selv da han leverte en av sine aller verste forestillinger som statsminister foran 10000 nådeløse kvinner. Den nybakte far var ute på sitt første offentlige foredrag etter at det fjerde Blair-barnet kom til verden.

Vilkåret for at han fikk lov til å tale på årsmøtet til Women's Institute var at han holdt seg langt unna politikken. Da statsministeren likevel ikke greide å beherske seg da han kom inn på temaet helsevesenet, begynte buingen. Tony Blair kom seg for første gang som regjeringssjef ikke helskinnet gjennom en tale. Han fomlet og var usikker. Retorikken var dårlig og responsen laber.

  • Svaret på den særdeles mislykkete opptredenen kom i form av sjokkmålinga sist helg. Ikke nok med det. Det har også lekket et notat fra en av Blairs nære medarbeidere. Phillip Gould, som er statsministerens meningsmålingsguru, har forfattet et nådeløst skriv. Sjefen for det moderne Labour er ute av kontakt med sitt folk. Partiet har feilet hva gjelder å levere hva de lovet før valget i 1997. Mye pynt og lite innhold. Det er essensen i Gould-notatet.

I tillegg kommer det også fram at den samme Gould kom med meget kritiske innvendinger mot råskissen til Tony Blairs tale for kvinneforsamlingen på Wembley forrige uke. Han var en av de få som fikk Blairs utkast til gjennomlesing for å komme med innvendinger.

Talen fungerer dårlig fordi den ikke virker autentisk. Den framstår som et forsvar mot kritikk snarere enn en der Tony Blair snakker om hva han tror på, var Goulds reaksjon da utkastet kom fra Blair-landstedet Chequer via faks.

  • Tony Blair tok sin rådgiver på alvor. Han endret talen som han selv hadde formulert. Enden på den visa ble imidlertid likevel svært pinlig for statsministeren. Aldri har han i løpet av sin regjeringstid møtt slik motbør og så mange knusende kommentarer som etter kvinnemøtet.

Resultatet er at de nære medarbeiderne til Tony Blair nå må arbeide særdeles hardt for å overbevise det britiske folket om at Labour kan oppvise mer enn keiserens nye klær. Nå handler det om levering. I debatten om klassesamfunnet, som Labour-sjefen helst ikke vil ha. Om euroen. Om helsevesenet. Om hvorfor velgerne ikke skal vende seg mot de konservative. Og for aller første gang siden Blair kom til makten: om sjefen sjøl.

For nå ser magien ut til å svinne.