BRED TILSLUTNING: Dagbladets redaktør ga verdensmester i sjakk, Magnus Carlsen, prisen for Årets Navn. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
BRED TILSLUTNING: Dagbladets redaktør ga verdensmester i sjakk, Magnus Carlsen, prisen for Årets Navn. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Magnus Carlsen og sjakkspalta

For de fleste av oss har sjakk alltid vært en av disse små, faste spaltene bakerst i avisa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER DET lille, faste elementet som vi registrerer, men ikke stanser opp ved, eller aldri har noen mening om. I perioder med store avisomlegginger dukker gjerne diskusjonen opp: Hva kan man fjerne av stoff og faste spalter? Hva kan man slutte med?

I SLIKE RUNDER har sjakkspalten alltid levd farlig fordi «noen» mener at så få leser den. Men et hvert forsøk på å kutte sjakkspalta har falt på steingrunn. Menigheten, eller målgruppen — som det heter i våre dager — fant seg ganske enkelt ikke i å bli kastet ut av arenaen. For her dyrket den litt, nerdete, eksklusive gjengen sin besettelse - nærmest uforstyrret. I alle fall av redaktører. Det ble rabalder. Sjakk er tross alt et krigsspill der det gjelder å ta livet av motstanderen. Sjakk-entusiastenes har forflyttet kavaleri, infanteri — og den hemningsløse hesten — inn bak Dagbladet-redaktørenes linjer, og ikke gitt seg før all motstand har vært nedkjempet, og spalten reddet.

FOR SJAKKNERDENE må dagens situasjon oppleves absurd. Man slites antakelig mellom følelsen av å tilhøre en liten, eksklusiv og privilegert gruppe med kunnskap, for så brått å oppdage at brettspillet er allemannseie. En ting er å ønske seg litt oppmerksomhet om sin hobby, noe ganske annet er det å oppleve nasjonal sjakkfeber, og tilstrømning av horder med medgangssupportere. Magnus Carlsen har gjort sjakk til hovedoppslag i avisene, lange tv-sendinger, og et nett-fenomen. I den elektroniske spill-alderen er brettspillet plutselig kult, og Carlsen dyrkes som en global rockestjerne, mens nye fans kan studere mengder av partiarkiver som er dataalderen har tilgjengeliggjort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET ER IKKE OLYMPIATOPPMIDLER, smørebuss eller gode idrettspolitiske rammebetingelser som har hjulpet Magnus til å bli verdens beste sjakkspiller og inntreden på Times liste over klodens 100 mest innflytelsesrike personer. Det er hans personlige egenskaper som gjør han spesiell. De som kan sjakk - og kjenner Carlsen - sier det dreier det seg om motivasjon, fokus, ekstreme kognitive evner — og en overlegen styrke i alle spillets faser. Deretter skal æren tilfalle familien, og selvsagt også det tette, entusiastiske sjakkmiljøet med Magnus? lærer og trener Simen Agdestein, og hans bror, Espen Agdestein, den dyktige rådgiveren.

DET ER IKKE I NORGE at sjakk har vært høystatus og nasjonalidrett, - og storpolitikk. Men nå har vi fått fram en spiller som slår alle russere, øst-europeere og amerikanerne med russiske, polske og tsjekkiske etternavn. Og selvsagt en inder. Magnus Carlsen har evner og egenskaper som Norge vil assosiere seg med. Vi scorer kanskje dårlig på PISA-testene, men å ha en verdensmester i sjakk kompenserer betydelig. Mest trolig gjør Magnus Carlsen oss mer interessant som kunnskapsnasjon, og vi trenger ikke lure på om han er viktig for Norges omdømme.

Dagbladet har — sammen med sine lesere — bestemt at «Årets navn 2013» er Magnus Carlsen.

Og sjakkspalta lever trygt nå.