«Magnus overtok styringa hjemme da han var tre år»

Mammaen og pappaen til Magnus er psykisk utviklingshemmet. Han bodde hos dem til han var ni år. Da gikk det ikke lenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Nå må vi huske vottene, pappa,» sa Magnus den vinteren han var tre år. Han hadde hørt at de voksne i barnehagen sa det til pappaen dagen før. Faren og moren til Magnus er begge lett psykisk utviklingshemmet, men Magnus var det ikke.

Foreldrene har IQ under 70, og sosial alder på mellom 10 og 12 år. Det var ikke nok til å ta fra dem barnet deres.

Klarer å kose

I stedet fikk de hjelp av barnevernet, sosialkontor og andre instanser til å være foreldre for Magnus.

Det gikk greit i starten. -  Psykisk utviklingshemmede foreldre klarer ofte å kose og gi kjærlighet, men når barnet vil ha mer, kommer de til kort, sier Turid Berg. Hun har jobbet i barnevernet i 25 år, og møtt mange psykisk utviklingshemmede foreldre, og barna deres.

Magnus er en av dem.

Hun har fulgt ham fra han ble født, og fram til i dag. Det har vært tøft å være vitne til.

Forsto ikke fare

«Magnus overtok styringa hjemme da han var tre år»

-  Et problem i den første perioden av livet hans var at foreldrene ikke alltid forsto når Magnus var syk, og at de ikke klarte å vurdere når han trengte lege eller medisin, sier Berg. Foreldrene klarte heller ikke å beskytte ham mot ting som kunne være farlige for ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  De skjønte ikke hvor farlig ei trapp kan være, eller en kjøkkenkniv som lå slik at den lille barnehånda kunne nå den, sier hun. Berg så at det mange ganger oppsto slike faresituasjoner rundt Magnus, og både hun og andre forsøkte å lære opp foreldrene til å forutse hva som kunne være farlig. Men de klarte det ikke.

Barn med psykisk utviklingshemmede foreldre, eller foreldre med lærehemminger, tar ofte over ansvar for både sosiale, økonomiske og praktiske oppgaver. Det gjorde også Magnus.

-   «Jeg har drømt om natta at det skulle komme en voksen og si at sånn skal ikke barn ha det, » sa Magnus da vi tok ham ut av hjemmet. Da var han ni år, og hadde brukt mye energi på ting andre barn slipper.

Går forbi foreldrene

-  Magnus overtok styringa hjemme da han var tre. Jo eldre han ble, jo mer ansvar tok han, sier Berg.

Barn av psykisk utviklingshemmede tar mer enn andre ansvar for reingjøring, klær og mat. De bruker også mye tid på å skjule foreldrenes mangler. -  Disse barna tar sjelden med seg venner hjem, og gjemmer ofte unna invitasjoner til foreldremøter og kosekvelder på skolen. De vil ikke at andre skal se foreldrene, sier Berg. Hun har også møtt barn som gjemmer bort penger når trygden kommer. De vet at foreldrene kommer til å bruke opp alt, og sørger derfor for at familien har nok til mat i slutten av måneden. I tillegg er det mange som ikke får god nok respons på sosiale hendelser, og de går tidlig forbi foreldrene rent intellektuelt.

-  Magnus lærte å lese og skrive bedre enn foreldrene sine allerede i sju- åtteårsalderen. Da begynte det for alvor å gå galt, sier Berg.

I ettertid ser Berg at barnevernet burde tatt Magnus ut av hjemmet tidligere. I dag er han en ung gutt med store problemer, både psykisk og sosialt.

-  Han kunne hatt det bedre i dag, tror Berg.

Måtte prøve

-  Barnevernet skal i det lengste forsøke å hjelpe foreldrene til å fungere som gode omsorgspersoner. Det måtte vi gjøre her rg. Vi prøvde og prøvde, og det førte til at han ble stor gutt før han fikk flytte fra foreldrene, sier Berg.

Det var mange hjelpere innom hjemmet til Magnus, og det var dem han søkte, og knyttet seg til. -  Barn søker til den voksne i nærheten som oppfører seg som en voksen. Men ansatte i barnevernet går av vakt, og skifter jobb, og da blir barnet alene igjen.

De fleste psykisk utviklingshemmede som får beholde barna sine, har et godt nettverk. Barna deres har besteforeldre eller andre i familien som stiller opp.

-  Ofte blir besteforeldre barnets psykologiske foreldre, sier Berg. Hun mener psykisk utviklingshemmede stort sett ikke er i stand til å ta seg av barn.

-  Når voksne ikke klarer å ta vare på seg selv, så klarer de heller ikke å ta vare på barn.