Makt og tro

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Amerikanernes tre uker lange blodige beleiring av Najaf, og statsminister Iyad Allawis kraftfulle forsikringer om å knuse Moqtada al-Sadr og hans Mehdi-hær brakte ingen løsning på konflikten.

Storayatolla Ali Sistani derimot trengte bare noen timer på å få Mehdi-hæren til å legge ned sine våpen, inngå en våpenhvileavtale med regjeringen og amerikanerne, og sørge for fritt leide for Moqtada al-Sadr.

Den foreløpige fredsavtalen er ikke bare et slag mot interimsregjeringens troverdighet, men klarlegger også amerikanernes hjelpeløshet i behandlingen av Iraks religiøse majoritet, og militante grupper som vil ha de utenlandske styrkene ut av landet.

Ali Sistanis raske løsning på konflikten er i særlig grad et slag mot haukene i Pentagon, og deres visjon om å skape et sekularisert demokrati etter vestlig mønster i Irak. Lenge før krigen i Irak startet, fryktet Bush-administrasjonen at man etter Saddam Husseins fall kunne få et prestestyrt Irak, som i Iran. Derfor la man opp til en omfattende prosess med en serie valgomganger, som i 2006 skal ende opp med en ny grunnlov og en folkevalgt nasjonalforsamling og regjering. Det skal etter amerikanernes oppfatning føre til et velfungerende demokrati som kan få ringvirkninger i hele Midtøsten, og i siste hånd løse mange av konfliktene i regionen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer