Makta glapp for Barak

Statsminister Ehud Barak hørtes ut som hovedtaleren i sin egen politiske begravelse, mente politiske iakttakere idet valgkampen i Israel tok slutt. Ariel Sharon fra Likud ligger an til et valgskred. Men det er også alt som er klart foran det merkeligste valget i landets historie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De siste tre meningsmålingene gir general Sharon 55- 60 prosent av stemmene, mot bare 34- 38 prosent for general Barak. Det antyder en like knusende seier for høyresida som Barak oppnådde da han slo sittende statsminister Benyamin Netanyahu 17. mai 1999.

Til og med Baraks rådgivere har underhånden sagt at «alt er over», og de håper nå bare på et «respektabelt» nederlag som gjør det mulig for Barak å komme tilbake «når Sharon og hans trange regjering har ødelagt hver stuing de koker opp», har de forklart til avisa Haaretz.

Valg igjen?

Bare statsministeren er på valg, og for å regjere må Sharon skaffe seg støtte fra et parlamentarisk flertall. I Knesset har hans parti Likud bare 19 av de 120 setene i det sprikende huset, hvor for øvrig Baraks koalisjon Ett Israel har 26 og venstrepartiet Meretz har ti seter.

Når valgresultatet offisielt er kunngjort, innen åtte dager, har Sharon 45 dager på seg til å danne regjering. Klarer han ikke det blir det nyvalg, hvor Sharon ikke har lov til å stille opp.

I tillegg må den neste statsministeren få vedtatt årets statsbudsjett innen 31. mars. Det har Barak hittil ikke greid. Om heller ikke Sharon klarer det, så blir det etter loven nyvalg både av statsminister og Knesset.

Før valget var Sharon og hans rådgivere bare bekymret for at mange seierssikre Likud-tilhengere ville bruke valgdagen til å feire i stedet for å stemme. Dersom valgdeltakelsen skulle falle til 50 prosent, vil det undergrave statsministerens innflytelse i det ustyrlige Knesset.

Forspilte sjanser

Barak har i siste liten forsøk å komme på talefot med de palestinske borgerne av Israel, som utgjør rundt 18 prosent av velgerne og vanligvis stemmer på Arbeiderpartiet. Men raseriet mot Barak er sterkt etter at politiet i oktober drepte 13 palestinske israelere i uroligheter i stedet for å beskytte dem mot angripende jødiske bander som ropte: «Død over araberne!» Barak uttrykte først nå sorg over dødsfallene og rakte ut hånda, i enda et bilde på hans mange forspilte sjanser.

Etter sin historiske valgseier har Barak sølt bort tid og stemmer før han i siste time endelig la på bordet noe palestinerne tok alvorlig nok til å forhandle om. Baraks siste forhandlingsutspill var i Israel vidtrekkende og smertefulle. Hadde han kommet med dem like etter valget, hadde israelerne kanskje latt seg overtale av sin mest dekorerte general. Men da de kom, hadde israelerne for lengst mistet tiltro til statsministeren som hadde lovt dem fred. I mellomtida hadde han forsøkt et taktisk sidesprang ved å forhandle om fred med Syria, som mislyktes. Hans eneste gjennomførte større tiltak var å trekke israelske styrker ut av Libanon.

Da må det smake av Historiens bitre sitroner på Baraks tunge når generalen som førte Israel inn i den libanesiske hengemyra, Ariel Sharon i 1982, nå slår ham ut i valg. Det sier heller ikke lite om den politiske kulturen i Israel.

Håndslag og kniv

Sharon har rakt ut hånda til Barak og foreslått samlingsregjering etter valget. Den nederlagsdømte har sagt at da kreves det en moderat politisk plattform. Sharon skal være villig til å gi bort viktige taburetter som utenriks og forsvar og gi full deltakelse i alle viktige vedtak. Sharons rådgivere skal faktisk håpe at seieren ikke blir så stor at Barak også faller som partileder i Arbeiderpartiet, fordi en ny leder kan være mer steil enn en felt statsminister.

Men Arbeiderpartiet kan også velge å la Sharon styre mot sitt eget fall aleine og så forsøke å komme tilbake neste gang.

I Arbeiderpartiet slipes uansett knivene nå. Barak skal være rasende på tidligere statsminister Shimon Peres, som helt inntil fristen fredag forsøkte å få Barak til å trekke seg. Meningsmålingene sier at Peres kunne ha slått Sharon i et valg. Rådgiverne til Barak er klare til å fortelle om de skitne knepene som Peres tok i bruk, og det skal angivelig være ille nok til at bildet av «statsmannen» Peres falmer. Baraks folk mener de har flertallet i sentralkomiteen i Arbeiderpartiet, der lederspørsmålet skal avgjøres. Ved siste korsvei vant Barak stort over Peres.

Det har ingen av dem glemt.