Makta rår

- Stortinget har nå fått mer makt enn det har under flertallsregjeringer, sier stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl, som sender representantene på grunnlovsseminar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kolle Grøndahl har fått støtte fra partienes gruppeledere i Stortinget til å holde seminaret til våren.

Hensikten er å gå grundig gjennom grunnloven og dens konsekvenser for maktfordelingen i politikken. Hun vil ha debatt om både riksretten og om innføring av oppløsningsrett.

Stortingspresidenten følger med seminaret opp sitt utspill på Slottet under kongens middag for representantene der hun blant annet sa: «I seg selv er en mindretallsregjering en utfordring til maktfordelingsprinsippet.»

Kirsti Kolle Grøndahl understreker at hun ikke har svar på spørsmålene hun stiller, men erklærer seg personlig som «konservativ når det gjelder grunnloven». Hun vil drøfte om grunnloven bør bringes mer i pakt med de gjeldende politiske ordninger i landet, og altså også klare opp i forholdet mellom regjering og Storting.

Mer makt

- Mindretallsregjeringer står i fare for å bli forretningsministerier. Jeg vil ikke si at det er tilfellet med den nåværende regjeringen, men det er ingenting i vårt system som påskynder sterke regjeringer, sier Kolle Grøndahl.

- Blir Stortinget etter hvert også den utøvende makt?

- Stortingsregjereriet er en ny side ved dette. Mange saker blir for tida avgjort i Stortinget. Stortinget har fått mer makt enn det har under flertallsregjeringer. Noen ganger bruker vi den og blir enige med regjeringen, andre ganger bruker vi den til å vise at regjeringen ikke har noe flertall. Og når regjeringen i tillegg ser det som fordel at man hopper fra side til side, er det vanskelig å etablere langsiktighet og forutsigbarhet.

- Dette må jo leses som om det er rettet mot blokkuavhengigheten?

Fra sak til sak

- Det får de tolke som vil tolke det slik. Støtte fra sak til sak er gjort til en dyd av denne regjeringen, men det skjedde jo på samme måten i de to foregående mindretallsregjeringene. Det er mindretallsregjeringens skjebne det. Det kan man etter mitt skjønn tåle i en periode, men ikke over lang tid. Det er ikke godt for regjeringen. Det er heller ikke godt for Stortinget.

- Er maktfordelingen det viktigste i en grunnlovsdrøfting?

- Det er ganske sentralt fordi det har vært en aktuell problemstilling gjennom flere år. Men jeg mener vi må se på helheten i grunnloven. Jeg synes også det er viktig å få avklart riksrettsspørsmålet som er en antikvert institusjon som ikke kan brukes. Vi er nødt til å få et system for å stille til ansvar som kan brukes.

- Går du inn for oppløsningsrett?

- Til nå har jeg ikke gjort det. Men igjen, det bør drøftes i en helhet. Det kan godt tenkes at det må inn i et system med mer tvang mot flertallskonstellasjoner. Eller et system for avståelse ved voteringer.

Åpen debatt

Stortingspresidenten inviterer til en helt åpen debatt med temaet: «Har vi behov for konstitusjonelle reformer?»

- Dette får alle nok tid til både å sette seg inn i og tenke gjennom. Vi skal ikke treffe noen avgjørelse om å sette ned en kommisjon i morgen. Vi skal ta oss tid til å tenke gjennom i hvilke former vi skal gjøre det. Jeg er ikke sikker på at det er mest stemning for en omfattende endring av grunnloven. Men samtidig har vi i dag en grunnlov som vi har flikket på veldig mange ganger gjennom de siste årene. Parlamentarismen er ikke nedfelt der, og partiene eksisterer ikke i grunnloven, mens Kongen går igjen i 35 paragrafer der vi i dag mener regjeringen, sier stortingspresidenten som mener hun har gjort sin plikt bare spørsmålene blir debattert.

<B>SEMINAR: Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl vil ha hele Stortinget på seminar om grunnloven.