Makta ter seg

Ap-statens utfordrere ter seg på samme vis. De rykker inn i alle posisjoner, med partiboka som utslagsgivende kvalifikasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VALGERD

Svarstad Hauglands utnevning av tidligere statsrådskollega Eldbjørg Løwer som ny styreleder i NRK er det siste i en lang rekke eksempler på at det heller ikke i vår tid er noen ulempe å ha partiboka i orden. Riktignok er Løwer medlem av partiet Venstre, mens Svarstad Haugland er tidligere KrF-leder. Men de spilte godt på lag i Bondeviks første regjering. Og et ikke uvesentlig motiv for dannelsen av sentrumsregjeringen i sin tid var å lufte ut i maktens korridorer. Jeg siterer fra en årsmelding som Venstres landsmøte behandlet i 1999. «Den viktigste grunnen til at Venstre ønsket regjeringsskifte ved valget i 1997 var behovet for utlufting i maktens korridorer etter så mange år med Arbeiderparti-styre.»

DETTE VAR

ikke noe spesielt Venstre-motiv. Allerede i 1995 utga Høyres Hovedorganisasjon boka «Partiet, makten og staten». Redaktør for boka var Vidar Helgesen, nå statssekretær i Utenriksdepartementet. I bokas første kapittel, «Et spindelvev av organisasjoner og institusjoner», skriver Helgesen: «Det er mer makt samlet rundt Youngstorget enn noe annet sted i Norge (...) Det kan være vanskelig å si hvor arbeiderbevegelsen slutter og hvor regjeringsapparatet begynner.»

MYE HAR SKJEDD

siden den gang, både med Youngstorgets og Høyres makt. Nå er den tidligere Høyre-nestlederen John G. Bernander kringkastingssjef. I 1995 var en tidligere Ap-nestleder, Einar Førde, NRK-sjef og en tidligere Ap-statssekretær, Harald Norvik, Statoil-sjef. Nå er en tidligere Høyre-rådgiver, Helge Lund, klar til å overta som konsernsjef i Statoil, mens en tidligere Høyre-leder, Kaci Kullmann Five, sitter som styremedlem. Høyre har altså erobret to av Ap's gamle maktbastioner, i tillegg til regjeringsmakten.

HVIS AP HADDE

hatt regjeringsmakten, ville neppe tidligere Høyre-politiker Johan C. Løken blitt styreleder ved Forsvarets forskningsinstitutt. Tidligere parlamentarisk leder i Høyre, Anders Talleraas, ville neppe ha blitt styreleder i Avinor (Luftfartsverket). Det er heller ikke sikkert tidligere lokallagsleder i Stavanger Høyre, Steinar Olsen, ville blitt styreleder i Innovasjon Norge (gamle SND). Og kanskje hadde heller ikke tidligere direktør i Rederiforbundet, Rolf Sæther, erstattet sosialøkonomen Tore Lindholt som administrerende direktør i Folketrygdfondet.

KANSKJE VILLE

heller ikke Odd Einar Dørums tidligere rådgiver Bjørn Erik Thon blitt forbrukerombud, eller tidligere politisk rådgiver Atle Hamar blitt direktør i Lotteritilsynet. Det er heller ikke sikkert lederen for Venstres internasjonale utvalg, Helene Falch Fladmark, ville blitt styremedlem i Statskog. Jeg insinuerer ikke at de nevnte ikke er kvalifisert for jobbene, bare at Ap mest sannsynlig ville ha funnet andre med tilsvarende kvalifikasjoner.

LIKE FØR HELGA

fjernet helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) fire medlemmer av Bioteknologinemnda. De var Ap-medlemmer og kritiske til regjeringens forslag til bioteknologilov og linje i Mehmet-saken. Om Høybråten har løst et problem eller skaffet seg et nytt vil vise seg. Høybråten har også plassert sin tidligere statssekretær Idar Magne Holme som leder for utvalget som skal finne ut hvilke helsetjenester og inngrep som skal prioriteres.

NÅR DETTE

ikke vekker større protester hos opposisjonen, kan det tyde på alle partier nå innser at en viss utskiftning av politikere i statlige virksomheter og i midlertidige eller faste styrer, utvalg og råd bare er sunt. Det var et demokratisk problem da Ap under Gerhardsen besatte alle posisjoner i og utenfor regjeringsapparatet. John G. Bernander ble tross alt kringkastingssjef under en Ap-regjering. Nei-dronninga Anne Enger Lahnstein utnevnte ja-høvdingen Kåre Willoch til styreleder i NRK. Victor D. Norman utnevnte Lahnstein til fylkesmann i Østfold. At Per-Kristian Foss ba tidligere finansminister og partifelle Arne Skauge utrede et nytt skattesystem, så alle på som helt normalt. På samme måte godtok alle at Jens Stoltenberg ba sin partifelle Sigbjørn Johnsen utrede framtidas pensjoner. Når det gjelder fylkesmannsstillingene, fordeles disse raust blant de ypperste fra det politiske lauget, relativt uavhengig av politisk tilhørighet.

DET VIKTIGSTE

er at vi som styres, vet at partiboka har vært utslagsgivende når bestemte personer har fått bestemte og antatt nøytrale posisjoner.