Makten og oppstandelsen

Den russiske kirken har fått sin makt og innflytelse kraftig økt under president Vladimir Putin. I dag er det 1. påskedag i Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): I løpet av dagen i dag, så vil jeg mange ganger bli møtt med hilsenen «Kristus er oppstanden». Hver gang så vil jeg - en troløs nordmann - svare: «Han er i sannhet oppstanden». For både hilsenen og svaret er en del av moderne russisk dannelse.

Helt selvsagt

Sånn - blant annet - erobrer den russiske kirken åndelig og ideologisk rom i det moderne Russland. Kirkelige konvensjoner vinner fram i det som for 90 år siden ble en ateistisk stat med en brutalt undertrykket kirke. Gudstro ble et undergrunnsfenomen, og var det i 70 år. Men så, særlig i president Putins tid, har gudstro ikke bare blitt populært. Det har langt på vei blitt selvfølgelig. 71 prosent av Russlands 142 millioner mennesker betrakter seg ifølge en fersk meningsmåling som ortodokse kristne. Det er mye i et land der 20 prosent av befolkningen er muslimer, og ateisme i to generasjoner var en slags statsreligion.

Og påsken er noe man ikke tar lett på. Da Dagbladet ringte en av de høyeste geistlige i St. Petersburg for å snakke om kirkens stilling i dagens Russland, var svaret dette:

- Jeg skulle gjerne hjulpet deg. Men jeg kan ikke la meg intervjue i den hellige uke, særlig ikke på den hellige fredag (langfredag) eller den hellige lørdag (påskeaften) svarte Fader Bogdan i Nikolajev-kirken.

Statsreligion

Det Dagbladet skulle snakke med Fader Bogdan om, er hvordan staten og kirken er i ferd med å bli en ideologisk symbiose der kirken gir legitimitet til en voksende nasjonalisme og en autoritær stat, og der staten gir kirken nær sagt monopol som åndelig aktør. Den katolske kirken, og forskjellige lutherske kirkesamfunn, opplever store problemer i dagens Russland, blant annet med FSB, det tidligere KGB. Flere katolske prester har fått sitt visum inndratt.

Til tross for dette, så har de andre tradisjonelle religioner i Russland, islam og jødedom, gode tider, og blir ikke presset av myndighetene.

Makten og oppstandelsen

Tilgivelse for KGB

I 2002 skjedde det et under som kan sammenliknes med både jomfrufødsel og oppstandelse. Den russiske patriark Aleksej ll velsignet den nybygde Sofiakirken av Guds visdom ved Ljubljana-plassen i Moskva. Lubljanka-plassen er stedet der FSB-hovedkvarteret ligger, og stedet der tusenvis av russiske prester har blitt torturert og drept av KGB-agenter i sovjet-tida.

Men til stede ved velsignelsen av kirken i 2002 var ingen andre enn FSB-sjefen selv, Putins nære medarbeider Nikolai Patrusjev. Sofiakirken ev Guds visdom er kjent som FSB-kirken. Det er hit agentene som før brukte livet sitt på å plage blant annet prester, kommer for å få tilgivelse. Kirken og tidligere KGB-agenter har ikke bare sluttet fred, underet i president Putins tid var at de gikk i allianse.

- Putin har sans for det ortodokse hierarki fordi hans verdensanskuelse ligger nær opp til kirkens, sier Aleksej Simonov, sjef for tenketanken Glasnost forsvarsforbund. Og han legger til:

- Og i motsetning til Boris Jeltsin så vet han at du skal korse deg med høyre hånd, og holde lyset med venstre hånd. Dette har hjulpet ham mye, sier Simonov syrlig.

Kø for velsignelse

Men i vårværet i går var det langt fra syrlig. Mange brukte dagen til å stå i kø for å få velsignelse.

- Dette er en stor helligdag. I påsken holder vi orden, ikke bare rundt oss, men i våre sjeler, sier Lena Zjigunova utenfor Vladimir-kirken i sentrum av St. Petersburg i går, på russisk påskeaften.

På armen har hun sønnen Kiril som stolt viser fram eggene som har fått sin rødfarge etter å ha blitt kokt i løkvann. Rødfargen skal minne om Kristi lidelser og blod.

- Eggene skal velsignes av presten, sier Kiril opprømt. Og i dag så er det storslått påskemåltid i de fleste russiske hjem, etter en 40 dager lang faste.

Sammen med hundrevis av troende står Lena og Kiril i kø for å få velsignelse for seg og eggene til påskemåltidet. Køen strekker seg rundt gatehjørnet og flere hundre meter ned gata. Folk slippes inn i grupper. Og i hagen utenfor kirken går presten og slynger viet vann på mennesker og maten de har med. Etter ham kommer en annen prest med ei stor bøtte. Han samler inn penger fra de troende. For Kristus, han er som sagt oppstanden, på denne dag.