Maktens piruetter

Er stengningen av Russlands eneste kritiske medier et forretningsoppgjør eller uttrykk for sensur?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TIRSDAG GIKK gikk den russiske regimekritiske dagsavisa Sevodnja inn. Samme dag ble nyhetsmagasinet Itogi stanset. Lørdag ble tv-stasjonen NTV overtatt av en redaksjon innsatt av dem som nå har aksjemajoriteten, den halvstatlige energigiganten Gazprom. Alle mediene var opprinnelig deler av medieimperiet til den tidligere drosjesjåføren og teaterdirektøren Vladimir Gusinskij. Han er anklaget for korrupsjon og underslag og befinner seg i Spania.

Gazprom har overtatt hans eierandeler fordi Gusinskij ikke har betalt tilbake et millionlån til energikonsernet. Dette ble gitt Gusinskij etter ordre fra president Boris Jeltsin, som takk for at Gusinskijs redaktører og journalister støttet Jeltsin i hans siste valgkamp. Gusinskij er ingen ren ridder for det frie ord. Det er Vladimir Putin Gusinskij er kritisk til, ikke makten som sådan.

DEN RUSSISK-AMERIKANSKE spekulanten Boris Jordan, som nå er innsatt som generaldirektør i NTV, skriver i et brev til Financial Times tirsdag at NTV aldri har vært uavhengig. Det har vært talerør for Vladimir Gusinskij. Hans ord er som et ekko av president Vladimir Putins tidligere utsagn om at det ikke finnes pressefrihet i Russland, bare frihet for medieeierne. Og tilsynelatende har de to et poeng: De fleste journalistene som arbeidet i dagsavisa Sevodnja, har nå formet ny redaksjon i Itogi - mens den forrige Itogi-redaksjonen planlegger et nytt tidsskrift med støtte fra sin gamle samarbeidspartner Newsweek. Følgelig er det ikke snakk om sensur i tradisjonell forstand, men om et forretningsoppgjør med påfølgende omgruppering av redaksjonene, slik president Putin hevder. Derfor griper han heller ikke inn. Men kritiske røster og redaksjoner kan stanses på mange vis. Gusinskij er ikke den eneste medieeier som skylder penger til statlige foretak, eller som kan mistenkes for korrupsjon. Han er imidlertid den tydeligste kritiker av Putin og krigen i Tsjetsjenia.

HVORFOR dannes det ikke helt uavhengige aviser i Russland? Befolkningen er riktignok fattig, men høyt utdannet; følgelig skulle det være et vel så stort marked for åpen, uavhengig informasjon der som i andre land. Det finnes da også. Det som ikke finnes, er fri tilgang til papir, produksjonsmidler og distribusjon. I det øyeblikk et uavhengig medium ville vokse seg stor, ville andre grupperinger - og de tilhører ikke nødvendigvis statsmakten - gripe inn. Det kan gjøres ved plutselig å drive inn gjeld. Det kan gjøres brutalt: For en tid siden ble redaktøren for et uavhengig forlag som ville utgi skolebøker, likvidert. Eller det kan gjøres med fantasi og likne det som skjedde i St. Petersburg under valget til byens duma for noen år siden: De liberale partiene lå an til å vinne, men guvernørens støtteparti fant borgere med samme navn som de liberale kandidatene, betalte dem og satte dem opp på sine lister. Velgerne ble forvirret - og de liberale tapte valget.

RUSSLAND ER verken et demokratisk eller et åpent samfunn, og hindringene på veien mot demokrati og ytringsfrihet er like særegent russiske som styresettet selv. Opposisjonen både er og ikke er i opposisjon, makthaverne er både allmektige og maktesløse. Likevel er befolkningens ønske om et uavhengig sivilt samfunn det samme der som andre steder. Den eneste kanalen som fortsatt er tilnærmelsesvis sikker, er Internett. Den krever ikke noe stort apparat. De avsatte redaksjonene vil da også i første omgang satse på nettaviser. De rekker nok knapt ut i det russiske samfunnet, men de leses ved landets universiteter - takket være valutaspekulanten George Soros.

HANS STIFTELSE «The Open Society» har bekostet nett-tilknytning ved samtlige russiske universiteter, og finansierer for øvrig store deler av det gryende sivile samfunnet - enn så lenge. Vi må nemlig anta at de mektige i og utenfor Kreml vil finne brutale eller legale måter å stanse også dem på. Men vi må også anta at forkjemperne for et åpent samfunn er like fantasifulle. Fra Vesten trenger de økonomisk og moralsk hjelp, resten klarer de selv.