Maktens pris

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet har valgt en farlig vei mot makten. Hvis Stoltenberg tvinger fram regjeringen Bondeviks avgang på gasskraftsaken, risikerer han at Arbeiderpartiets troverdighet i miljøspørsmål blir varig svekket. En dramatisk økning av CO{-2}-utslippene er et særdeles usselt grunnlag for en ny regjering og et parti som gjerne vil være framtidsrettet. Langt på vei har skaden allerede skjedd. Den kompromissløse linjen som Stoltenberg hittil har holdt fast ved, tyder på at målet om regjeringsmakt er overordnet en langsiktig miljøpolitikk. Inntrykket bekreftes av at aksjonens form bærer preg av stortingsregjereri, en praksis Ap har avskydd i alle år. Til sammen kan dette komme til å koste ham dyrt.
  • Den troverdighet Arbeiderpartiet har i miljøpolitikken er et resultat av årelangt arbeid og en ideologisk snuoperasjon. Oppbruddet fra den tradisjonelle kraftsosialismen var helt nødvendig dersom partiet skulle makte å håndtere de miljøpolitiske utfordringene som ble påtrengende på 70-, 80- og 90-tallet. Gro Harlem Brundtland spilte en viktig rolle i denne utviklingen, både her hjemme og internasjonalt. Men også den politiske ungdomslederen Jens Stoltenberg bidro til at partiet kom på banen i miljøpolitikken. Nå risikerer han å bryte ned det som møysommelig er bygd opp.
  • Det er ikke bare Arbeiderpartiet som kan få et troverdighetsproblem i gasskraftsaken. Kjell Magne Bondevik er stilt overfor et dilemma som ikke er ulikt det Stoltenberg må overveie. Også han må vurdere om troverdighet i miljøpolitikken er viktigere enn regjeringsmakt. Hvis Bondevik aksepterer stortingsflertallets vilje i gasskraftsaken slik det nå foreligger, vil det være pinlig klart at taburetter og regjeringsmakt er overordnet det meste. En slik løsning vil redusere regjeringen Bondevik til et administrasjonsutvalg.
  • Før prestisje og spill har låst posisjonene, bør mulighetene for et kompromiss undersøkes nøye. Det er grunn til å peke på at både regjeringen og Arbeiderpartiet ønsker å bruke betydelige midler på å utvikle ny teknologi når det gjelder gasskraft. Her bør det være grunnlag for et nasjonalt kompromiss. Det er lang tradisjon for slike løsninger i norsk olje- og energipolitikk.