Maktet ikke å tale

Pave Johannes Paul II strevde alt han kunne, men måtte gi opp forsøket på å tale til pilegrimer på Petersplassen 1. påskedag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var første gang i løpet av hans 26 år lange virke at paven ikke var i stand til å holde talen selv. Han forsøkte, men etter å ha pustet i mikrofonen noen ganger ga han seg og overlot oppgaven til en medhjelper.

Omkring 70.000 pilegrimer fulgte dramaet fra Petersplassen i Roma. Fortvilelsen bredte seg blant katolikkene da det ble klart at deres åndelige overhode ikke klarte å holde påsketalen. Pavens mislykkede forsøk på å tale ble også en klar illustrasjon i full offentlighet på at hans vedvarende kamp mot sykdommen som plager ham, ser ut til å være håpløs.

- Åhh, nei. Den stakkars mannen klarer ikke å snakke, utbrøt Maria Romero fra Peru da pavens rådgiver tok mikrofonen bort fra den syke 84-åringen.

Menn og kvinner gråt stille mens de mottok pavens velsignelse.

- Jeg er bekymret. Dette betyr at han ikke har lenge igjen, sa Maria Carmela fra byen Palermo på den italienske øya Sicilia.

Carlos Nogueira, en brasiliansk munk, mener pavens taushet var svært talende.

- Den taler til alle dem som lider. Hans taushet bærer i seg et håp, sa Nogueira.

Paven har ikke uttalt seg offentlig på to uker som følge av en halsoperasjon i februar.

I påsketalen, som ble lest av kardinal Angelo Sodano, manet paven til fred på jord og spesielt i Midtøsten og Afrika.

(NTB)