Maktkamp før maktutredning

Kampen om hvem som skal få årets feteste forskeroppdrag er i gang. Bondevik-regjeringen skal med det første utnevne de tre til fem forskerne som skal lage Norges nye maktutredning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fra å være Thorbjørn Jaglands eget prosjekt, har maktutredningen nå blitt Sentrumsregjeringens ansvar.

Regjeringsskiftet vil prege forskerteamets sammensetning og vil påvirke arbeidet. Mandatet for utredningen er så rundt og vagt at de utvalgte forskerne får relativt frie tøyler.
Ifølge statssekretær Jarle Skjørestad (Sp) ved statsministerens kontor skal tre til fem sentrale forskere få hovedansvaret for det fem år lange forskningsprosjektet, som har en kostnadsramme på 49 millioner kroner.

- Regjeringen tar sikte på en langt bredere sammensetning av forskerteamet enn ved forrige maktutredning. Tverrfaglighet er et stikkord, sier Skjørestad.

Sentrumsmakt

Han holder i dag innledning på et seminar i regi av Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring, LOS-senteret, i Bergen.

Ap-leder Jaglands prosjekt er overtatt av sentrumsregjeringen. Sp, KrF og Venstre ser en gyllen anledning til å legge andre føringer for maktprosjektet.

Han sier forskerne skal få frie hender, men legger ikke skjul på at Bondevik-regjeringen har et annet utgangspunkt for utredningen enn Jagland-regjeringen.
- Denne regjeringen vil legge mest vekt på å se på folkestyrets vilkår og hvilke faktorer som truer folkestyret. Det er ingen tvil om at sentrum er mer opptatt av å se på hvordan makt er overført til markedet, sier han.

Dette er et stikk til Ap-regjeringene som har sittet med makta den tida folkevalgte organer har mistet innflytelse. Skjørestad er også kritisk til hvordan Stortinget utøver den makta de har tilbake.

Mister makt

- Stortinget har de siste åra styrket seg på bekostning av regjeringen og avgitt makt til organer utenfor folkevalgt kontroll, i stedet for å utøve makt selv, slik folk forventer.

Om Telenor-saken sier han: - Stortinget har gitt fra seg makt til Tormod Hermansen, og gitt fra seg muligheten til å påvirke telepolitikken. Det har fordelingsmessige og distriktspolitiske konsekvenser, sier Skjørestad.