Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Maktkamp i USA

Lederen for opprørsstyrkene i Liberia erklærte våpenhvile i går, men de harde kampene i hovedstaden fortsatte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og mens afrikanske sivile dør, krangler de mektige i USA om hvorvidt de skal sende soldater for å hjelpe.

Harde kamper

Forsvarsminister Donald Rumsfeld stritter imot å sende soldater til borgerkrigsherjede Liberia, mens utenriksminister Colin Powell ivrer for å finne en løsning. Soldater må inn før det er for seint, advarer FNs generalsekretær Kofi Annan.

Samtidig som diskusjonene pågår i USA og FN, fortsetter skytingen inne i hovedstaden Monrovia. Det ble meldt om flere granat- og rakettangrep og titalls drepte den fjerde dagen på rad med kraftige kamper. Mye regn har gjort situasjonen enda vanskeligere for flyktningene, som strømmer både inn og ut av Monrovia, på desperat jakt etter et trygt gjemmested.

Pentagon har bedt angrepsskipet «Iwo Jima» med ei amfibiegruppe på tre forlate Afrikas Horn. Med 4500 soldater og marinesoldater vil det ta skipet rundt ti dager å nærme seg Liberia. Ordren er gitt i tilfelle det blir nødvendig å sende inn en fredsbevarende styrke, skriver New York Times.

President Bush antydet en slik styrke på sin fem dagers reise i Afrika i forrige uke. Men Pentagon mener USA ikke har noen vitale interesser i Liberia, og er lite lystne på en ny «Somalia-erfaring». I 1993 ble 18 amerikanske soldater drept under et oppdrag i Somalia.

Ironisk nok ble Liberia opprettet for hjemvendte amerikanske slaver i 1822. Seinere fikk USA gummi fra Liberia til bilproduksjonen sin. Under den kalde krigen hadde USA baser i landet for å passe på at kommunistene ikke fikk for mye makt på det afrikanske kontinentet.

Teatralsk president

Nå er det et ønske fra både president Charles Taylor og opprørsgruppene at USA skal lede en fredsbevarende styrke. Taylor har takket ja til eksil i Nigeria, men vil ikke trekke seg før amerikanerne står på liberisk jord. Den teatralske og despotiske presidenten har sagt at han ikke vil forlate landet med blod på hendene. For han frykter en massakre hvis opprørerne får fritt spillerom. Taylors hender er allerede fulle av blod etter over ti års borgerkrig, og en humanitær katastrofe er allerede i full utvikling i hovedstaden Monrovia.

- Det er et moralsk svik å ikke intervenere, slik president Bush lovet da han var i Afrika, sier Princeton N. Lyman, tidligere USA-ambassadør i Nigeria og Sør-Afrika, til New York Times.

Historisk sjanse

Håpet er at ei lita gruppe amerikanske soldater skal lede en større styrke fra de vestafrikanske landene, en såkalt ECOWAS-styrke. Amerikanske og afrikanske eksperter mener USA lar en historisk sjanse til stor popularitet gå fra seg hvis de ikke hjelper liberierne, som roper på hjelp fra Bush.

FERSKE GRAVER: Mye regn har gjort situasjonen enda vanskeligere for flyktningene i Liberia de siste dagene. Her fra en begravelse i Monrovia i går.