HVITMALER FORSVUNNET BRE: Isbreen Chalon Sombrero i Andesfjellene i Peru er borte. Ved å dekke et stort område ved hvitfarge håper oppfinner Eduardo Gold at temperaturen kan senkes nok til at breen på ny kan legge seg. Mange er imidlertid svært skeptisk til om prosjektet kan lykkes. Foto: AFP PHOTO / DAN COLLYNS
HVITMALER FORSVUNNET BRE: Isbreen Chalon Sombrero i Andesfjellene i Peru er borte. Ved å dekke et stort område ved hvitfarge håper oppfinner Eduardo Gold at temperaturen kan senkes nok til at breen på ny kan legge seg. Mange er imidlertid svært skeptisk til om prosjektet kan lykkes. Foto: AFP PHOTO / DAN COLLYNSVis mer

Maler fjell hvitt for å gjenopplive død isbre

- Vil skape mikroklima, sier oppfinner om maleprosjekt i Andesfjellene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Væpnet med hvitmaling, en håndfull lamaer og fire hjelpere, legger oppfinner Eduardo Gold daglig ut på vandring mot høye fjellsider i en øde del av Andesfjellene i Peru.

Målet er å bringe en smeltet og forsvunnet isbre - Chalon Sombrero - tilbake til fordums stolthet ved å hvitkalke 0,7 km2 steingrunn på tre topper i det ugjestmilde området ved landsbyen Licapa, melder nyhetsbyrået AFP.

Gold legger et enkelt vitenskapelig prinsipp til grunn. Ved å øke mengden lys som reflekteres fra bakken, den såkalte albedoen, vil mindre stråling fra sola bli absorbert. Dette senker temperaturen, og vil på sikt kunne gjenopplive breen, mener han.

- En hvit overflate reflekterer solstrålene tilbake gjennom atmosfæren og inn i rommet. Dermed blir området rundt kjøligere, sier Gold til AFP.

- Skaper et mikroklima Gold og organisasjonen Glaciares Peru var én av 29 vinnerne i Verdensbankens «100 ideer for å redde verden»-konkurranse i 2009, og får 200 000 dollar for drive eksperimentet nesten 5000 meter over havet.

Albedoeffekten kan være svært selvforsterkende. Snøen øker albedoen, senker temperaturen og gjør at mer reflekterende snø kan legge seg. Dermed akselereres prosessen. I motsatt fall fører smelting til mørke flekker som øker temperaturen og gir flere bare områder.

HARDT ARBEID: Delen av Andesfjellet i Peru som skal hvitmales ligger 4700 meter og havet. Arbeiderne får hjelp av lamaer til å frakte farge og utstyr. Foto: AFP PHOTO/DAN COLLYNS/SCANPIX
HARDT ARBEID: Delen av Andesfjellet i Peru som skal hvitmales ligger 4700 meter og havet. Arbeiderne får hjelp av lamaer til å frakte farge og utstyr. Foto: AFP PHOTO/DAN COLLYNS/SCANPIX Vis mer

- Det skaper et mikroklima. Dermed kan vi si at kulda genererer mer kulde, akkurat som varme genererer mer varme, sier Gold, som bruker en blanding av kalkstein, eggehvite og vann for å male steinene hvite.

Teamet håper å senke temperaturen på steinoverflaten fra 20 til bare fem grader, sier samarbeidspartner Otto Gold til CNN.

Tviler på eksperimentet Mens albedoprinsippet er en veldig viktig faktor i dannelse og smelting av isbreer, har eksperimentet mange kritikere. Perus miljøminister Antonio Brack har avfeid hvitvaskingen som meningsløs, og breforskere sier det ikke vil holde til å gjenskape breen eller gi store effekter.

De peker blant annet på at bredannelse er avhengig av flere faktorer enn albedo, og mange er skeptiske til at temperatursenkingen vil være tilstrekkelig.

- Hvis isbreen først er helt borte, vil det være veldig vanskelig å få den tilbake, sier breforsker Liss Marie Andreassen ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Dagbladet.

Hun minner om at også nedbør er av kritisk betydning for om en bre lever eller dør.

OPTIMIST: Direktør Eduardo Gold i organisasjonen Glaciares de Peru får 200 000 dollar fra Verdensbanken til å gjennomføre prosjektet. Kritikerne er mange, men Gold, som er oppfinner og ikke forsker, sier det er verdt et forsøk. Peru opplever dramatisk nedsmelting av isbreer som fattige lokalsamfunn er helt avhengige av. Foto:AFP PHOTO/ DAN COLLYNS/SCANPIX
OPTIMIST: Direktør Eduardo Gold i organisasjonen Glaciares de Peru får 200 000 dollar fra Verdensbanken til å gjennomføre prosjektet. Kritikerne er mange, men Gold, som er oppfinner og ikke forsker, sier det er verdt et forsøk. Peru opplever dramatisk nedsmelting av isbreer som fattige lokalsamfunn er helt avhengige av. Foto:AFP PHOTO/ DAN COLLYNS/SCANPIX Vis mer

- Nedbør er viktig. For at en isbre skal dannes må det komme mer snø om vinteren enn det smelter om sommeren. Det som kan forhindre smelting, og som de gjør i Alpene, er å legge noe over allerede eksisterende isbreer, legger Andreassen til.

- Kan få effekt lokalt Professor ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Atle Nesje, vil ikke avvise ideen fullstendig, og sier at «det kan få en viss effekt».

- Men jeg veit ikke om det vil gå bra. Det får tida vise, sier Nesje til Dagbladet, og legger til at albedoeffekten er svært potent.

- Jeg var nettopp i Alpene hvor vi opplevde et snøfall. Dekket ble liggende lenge, men det var utrolig hvor fort det forsvant straks noe smeltet og det kom en mørk flekk. Om store arealer hvitkalkes kan det ha en virkning, sier Nesje.

Glasiolog og hydrolog Thomas Condom ved French Institute for Research and Development, som har fulgt tropiske isbreer i Andes i 15 år, er enig, og understreker at endringer utelukkende vil finne sted på en liten skala.

- Det kan endre en trend, gjøre ting litt bedre. Men det vil bare være lokalt. Det kan ikke reversere eller stanse trenden i en hel region. Det vil være veldig vanskelig å gjøre noe liknede på stor skala i Andes, påpeker Condom.

- Fortjener en sjanse Peru, hjem til 70 prosent av verdens tropiske breer, har allerede mistet 22 prosent som følge av klimaendringer de siste 30 åra, ifølge en 2009-rapport fra Verdensbanken. De resterende står i fare for å forsvinne i løpet av noen tiår.

TAR TID: Arbeiderne bruker bøtter - ikke pensler - for å dekke steinene i hvitfarge. Foto: AFP PHOTO/DAN COLLYNS/SCANPIX
TAR TID: Arbeiderne bruker bøtter - ikke pensler - for å dekke steinene i hvitfarge. Foto: AFP PHOTO/DAN COLLYNS/SCANPIX Vis mer

- Chalon Sombrero var en stor og hvit isbre da jeg var 15-20 år gammel. Så begynte den å smelte. Førti år senere har elva aldri hatt mindre vann, nettene er veldig kalde og dagene forferdelig varme. Det var ikke slik da jeg vokste opp, sier Pablo Parco ifølge BBC.

Inititativtakerne mener det uansett utfall er verdt å forsøke, og sier innbyggerene i det karrige området over tregrensen er avhengig av solid vannforsyning for å overleve; Charlon Sombrero pleide å forsyne en dal og flere elver med vann.

- Jeg forstår [skepsisen til prosjektet]. Men jeg vil si at dette fortjener en sjanse, for å vise om det kan gå bra eller dårlig. Det gjør absolutt ingen skade, sier Otto Gold.

BLANDER FARGE: Fargen lages av kalkstein, eggehvite og vann. Foto: AFP PHOTO/DAN COLLYNS/SCANPIX
BLANDER FARGE: Fargen lages av kalkstein, eggehvite og vann. Foto: AFP PHOTO/DAN COLLYNS/SCANPIX Vis mer