Måler sjansen for å overleve

Forskningen gjør stormskritt på genteknologi. Ved hjelp av en såkalt brikketest kan forskerne forutsi hvilke kreftpasienter som sannsynligvis vil overleve behandling med cellegift.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gentesting av kreftceller og svulster er nå i ferd med å rykke ut av laboratoriene og inn i pasientbehandlingen. Snart kan den mest effektive behandlingen skreddersys, og man kan forutse hvem som vil ha nytte av behandling.

Flere krefttyper

Foreløpig er det gjort undersøkelser spesielt på lymfekreft og brystkreft, men forskningssjef ved genetisk avdeling på Radiumhospitalet, Anne-Lise Børresen-Dale, sier at metoden vil komme til nytte for de fleste krefttypene om få år.

- Når det gjelder lymfekreft er det en krefttype som går i lymfebanen. Her kan man gjøre en samletest for 17 nøkkelgener som vil fortelle om man har stor eller liten sjanse for å overleve behandling, sier Børresen-Dale.

- Innenfor brystkreft har vi med den nye metoden klart å skille pasienter med svulster som i utgangspunktet ser helt like ut, fra hverandre. Noen får store skadevirkninger av cellegift og nå håper vi at disse kan forutsies slik at de kan bli helbredet av kreften uten å bli invalidisert av behandlingen.

Sjekker blodet

Den såkalte brikketesten kan også føre til bedre medisiner.

- I motsetning til brystkreft, hvor kvinner kan screenes og kreften oppdages tidlig, er det vanskeligere å oppdage for eksempel eggstokkreft og prostatakreft på et tidlig tidspunkt. Med den nye metoden håper vi å kunne oppdage om pasienten har kreftceller bare ved å ta en blodprøve. Hvis vi kan finne mer ut om hva som skjer med cellene i forstadier og gripe inn tidligere, ser vi for oss at vi kan utvikle metoder som kan forhindre eller stoppe en kreftprosess. Vi ser også mulighetene for å utvikle bedre medisiner.

Bedre livskvalitet

- Er det ikke en fare for at man blir «glemt» av legene dersom teknologien forutsier dine sjanser for å overleve?

- Nå er vi bare på forskningsstadiet og man har ikke begynt å praktisere dette ennå. Men poenget er uansett ikke at noen skal legges på hylla dersom prognosene for å overleve er dårlige. Slik det er nå kan vi også se at folk som for eksempel har spredning til lungene og lymfeknutene, har små sjanser til å overleve mer enn fem år, og det er ingen som kaster blår i øynene på disse. Med den nye teknologien håper vi å kunne hjelpe slike pasienter til å få en bedre livskvalitet med optimal behandling ved å gi medisiner som lindrer, i stedet for å gi medisiner som fører til at folk lider unødig, forklarer Børresen-Dale.

VIL KOMME TIL NYTTE:</B> Metoden vil komme til nytte for de fleste krefttypene om få år, sier Anne-Lise Børresen-Dale, forskningssjef ved genetisk avdeling på Radiumhospitalet.