Måles fra første stund

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utdanningsdirektoratet er i ferd med å utarbeide nasjonale vurderingskriterier i fire skolefag, mat og helse, norsk matematikk og samfunnsfag. Allerede fra 2. klasse i grunnskolen skal lærerne etter planen bruke dette verktøyet til å vurdere elevene sine. Slik skal elevene, ifølge en reportasje i Aftenposten, bedre forstå hva som er forventet av dem. Tydelige tilbakemeldinger skal ifølge teorien gjøre dem bedre til å «klatre til et høyere kompetansenivå».

 Det er i denne sammeneheng viktig å minne om at barn i 2. klasse er like gamle som de ansatte i Utdanningsdirektoratet var da de begynte i 1. klasse i sin tid, nemlig sju år. De er små barn helt i starten av et langt obligatorisk skoleløp. Ennå har de kreativitet og impulsivitet i behold og evne til å lære av prøving og feiling uten å føle seg nedvurdert. Ennå har de ikke utviklet bevissthet om hvorvidt de er vinnere eller tapere. Inntil nå har norske skolepolitikere funnet det riktig å skåne dem for karaktervurdering. Og disse vurderingskriteriene som nå er på beddingen har så mye til felles med karakterer at Utdanningsdirektoratet selv, i et brev til Kunnskapsdepartementet antar at dette av mange vil kunne oppfattes som en snikinnføring av karakterer.

 Forbundet som organiserer lærerne, Utdanningsforbundet, er skeptisk til innføring av nasjonale vurderingskriterier nettopp fordi det kan oppfattes som innføring av en karakterskala. «Alle symboluttrykk for prestasjoner er vi motstandere av», sier forbundets nestleder Haldis Holst, som likevel er enig i at det er behov for å styrke lærernes kompetanse i elevvurdering. Det er etter vår mening ingen motsetning i hennes holdning. Det er uttrykk for den erfaring og innsikt praktiserende lærere har av barns måte å være på og å lære på. Selvsagt skal barna få tilbakemelding på sine prestasjoner. Men dette gjøres best av komptetente og forstandige lærere, ikke gjennom nasjonale kriterier.

 Bak ønsket om et bedre vurderingsverktøy ligger blant annet bekymringer fra OECD, og middelmådig score i internasjonale sammenlikninger. Vi tror ikke innføring av karakterliknende kriterier for sjuåringer er det beste virkemiddelet for å øke norske elevers kunnskaper og ferdigheter.