Den første patruljen som ankom matbutikken i Kongsberg, droppet verneutstyret. Sekunder før var det satt PLIVO - «pågående, livstruende vold».

På Coop ble patruljen beskutt med piler, og Espen Andersen Bråthen (37) flykter ut denne nødutgangen.

Kongsberg,  20211018. Massadrap i Kongsberg. 5 personer drept i hus og på åpen gate. Bakgården Hyttegaten 18, der gjerningsmannen trolig ble pågrepetFoto: Nina Hansen / DAGBLADET
Kongsberg, 20211018. Massadrap i Kongsberg. 5 personer drept i hus og på åpen gate. Bakgården Hyttegaten 18, der gjerningsmannen trolig ble pågrepetFoto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Den neste halvtimen tar han livet av fem personer med stikkvåpen, før han blir pågrepet i bakgården i Hyttegata 18 klokka 18.47.

I ettertid har det blitt klart at politiaksjonen evalueres, og Spesialenheten vurderer fortløpende om det skal iverksettes etterforskning.

Professor Ole Boe mener deler av politiet har for lite trening i PLIVO-situasjoner.

PLIVO: «Rett i aksjon»

Publisert
Sist oppdatert

Onsdag 13. oktober oppsto det en situasjon i Kongsberg som seinere skulle vise seg å bli en tragedie.

Klokka 18.12.30 den kvelden mottar politiet den første meldinga om at en mann skyter rundt seg med pil og bue på tilfeldige ofre på en Coop Extra-butikk i Myntgata

Fem minutter seinere, klokka 18.17, erklærer nødetatene hendelsen som en såkalt PLIVO-hendelse, som står for «pågående livstruende vold».

Bare ett minutt seinere ankommer den første patruljen, bestående av to bevæpna politimenn.

Da den første patruljen ankom matbutikken på Kongsberg, valgte de å droppe verneutstyr. Ifølge politiet var det en taktisk vurdering å gå rett i aksjon istedenfor å bruke tid på å få på seg utstyret.

På Coop Extra-butikken får politiet kontakt med gjerningspersonen, men like etter blir de beskutt med piler, og de blir nødt til å gå i dekning. Det skjer to ganger. Ifølge politiet var de ikke i en posisjon til å avfyre skudd.

- Det er ikke gitt at man trenger å bruke alt av verneutstyr i alle PLIVO-aksjoner, for det er hva gjerningsmannen truer med som avgjør valg av utstyr. Hvis det for eksempel er melding om en gjerningsperson med kniv, er det eksempelvis ikke alltid hensiktsmessig med hjelm. Benytter gjerningsmannen skytevåpen bør man benytte hjelm.

Det sier den pensjonerte og erfarne Oslo-politimannen Thor Langli til Dagbladet. Han har 42 år bak seg i politiet - 17 av dem i beredskapstroppen. Langli ble kjent nasjonalt da han var innsatsleder i Regjeringskvartalet de første timene etter terrorbomba 22. juli 2011.

Langli understreker at han ikke ønsker å kommentere selve hendelsen, men forklarer hvordan politiet handler i en PLIVO-aksjon.

ERFAREN: Thor Langli har en lang erfaring som operativ innsatsleder i politiet, og har lenge stått for å lære opp nødetatene i PLIVO-aksjoner. Han ble pensjonert i 2020, etter 42 år i politiet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ERFAREN: Thor Langli har en lang erfaring som operativ innsatsleder i politiet, og har lenge stått for å lære opp nødetatene i PLIVO-aksjoner. Han ble pensjonert i 2020, etter 42 år i politiet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Vurderer på stedet

Ti minutter etter den første meldingen om situasjonen på Kongsberg ankommer den andre patruljen. Én politibetjent i full vernebekledning, med både tungvest, hjelm og skjold, ankommer matbutikken for å bistå betjentene som allerede er på plass.

Men her mister politiet kontakt med gjerningspersonen, fordi han allerede hadde tatt seg ut gjennom en nødutgang i matbutikken, ut mot Myntgata.

Selv om politiet som hovedregel bruker verneutstyr når man bruker våpen forklarer Langli at denne avgjørelsen er situasjonsbetinget.

- Jeg har jobbet i Oslo, og min erfaring er at alle operative tjenestepersoner som jobber i gata har en personlig vest som de bruker ute i aksjoner. Det er også vanlig at man har med seg både hjelm og tyngre utstyr i bilen, sier han.

COOP: Politiet fikk en melding om at en person skjøt med pil og bue inne på denne Coop Ekstra-butikken på Kongsberg. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
COOP: Politiet fikk en melding om at en person skjøt med pil og bue inne på denne Coop Ekstra-butikken på Kongsberg. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Langli forklarer at det er en forskjell mellom en lettvest og en tungvest, og man velger utstyr ut fra den trusselen man står overfor.

- Det er ikke uvanlig å bruke bare lettvest i en aksjon. Det er patruljen på vei mot stedet som vurderer hva slags utstyr de skal bruke, vurdert ut fra det trusselbildet man har, sier Langli.

Han forklarer at politiet på stedet tar en vurdering ut fra den informasjonen de har tilgjengelig og det som kommer over sambandet.

- En pil og bue kan være alt fra et leketøy til et farlig våpen som brukes i konkurranseskyting, som er livsfarlig ved treff, sier han.

De neste 29 minuttene deltar hele 22 patruljer og helikopter i en iherdig jakt fra politiet for å få finne gjerningsmannen.

I denne tidsperioden dreper Espen Andersen Bråthen (37) fire kvinner og én mann i Hyttegata, bare noen få hundre meter fra Coop Extra-butikken.

Politiet avfyrer et varselskudd under pågripelsen. Han erkjenner de faktiske forholdene, men har ikke tatt stilling til spørsmålet om straffskyld.

Torsdag 21. oktober opplyser politiet på et pressetreff at det er opprettet et evalueringsutvalg i forhold til politiaksjonen. Derfor ønsker ikke politiet å gå ut med mer informasjon om politiaksjonen.

Dagbladet har vært i kontakt med Ole B. Sæverud fredag morgen, som opplyser at han ikke har mulighet til å gå ut med flere detaljer om politiaksjonen.

De vurderer løpende om de skal anmelde seg selv til Spesialenheten.

EVALUERES: Politimester Ole Bredrup Sæverud holdt pressekonferanse dagen etter drapene. Her kom det fram at drapene skjedde etter politiets første kontakt med Bråthen. Foto: Terje Pedersen / NTB
EVALUERES: Politimester Ole Bredrup Sæverud holdt pressekonferanse dagen etter drapene. Her kom det fram at drapene skjedde etter politiets første kontakt med Bråthen. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Påtalefaglig etterforskningsleder i Spesialenheten, Alexander Fotland Iversen opplyser til Dagbladet onsdag at det ennå ikke har kommet inn noen anmeldelse om hendelsen. Spesialenheten vurderer også løpende om det skal iverksettes en etterforskning og opprettes sak.

De to politibetjentene som først ankom Coop Extra-butikken var begge bevæpnet. Likevel har politiet uttalt at betjentene ikke var i en posisjon der de kunne skyte mot gjerningsmannen.

Spørsmålet som da reiser seg er om betjentene i teorien kunne ha skutt mot gjerningsmannen, dersom de hadde vært i en posisjon der de kunne skyte.

Langli forklarer at det er tydelige retningslinjer for når politiet kan bruke våpen i våpeninstruksene for politiet.

- Politiet skal bruke de lempeligste midlene først, når det er mulighet for det. Man prøver å få verbal kontakt med gjerningsmannen for å få han til å overgi seg, deretter se om det er mulighet for å bruke andre midler som blant annet pepperspray. Det er mange tidskritiske oppdrag hvor man ikke får verbal kontakt med gjerningspersonen, sier Langli.

Han mener også at det er andre faktorer som kan spille inn når politiet beslutter å avfyre våpen.

- Når det er mange mennesker i området, er det også viktig å ta de rette beslutningene. Det blir fatalt dersom andre sivile blir skutt av politiet. Det vil være tungt å leve med, sier han.

DRAPSFERDEN: Dette var den brutale ferden til gjerningsmannen Espen Andersen Bråthen (37), onsdag 13. oktober. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
DRAPSFERDEN: Dette var den brutale ferden til gjerningsmannen Espen Andersen Bråthen (37), onsdag 13. oktober. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

I dag er ikke det norske politiet permanent bevæpnet. Etter Kongsberg-drapene har imidlertid debatten om væpnet politi blitt løftet opp på nytt. Langli er klar på hva han mener om den saken.

- Jeg har jobbet som operativ politimann i 42 år, og lenge mente jeg at politiet ikke skulle være permanent bevæpnet. Selv ikke etter 22. juli mente jeg det. Etter nasjonal trusselalarm i 2014 endret jeg mening. Nå mener jeg absolutt at politiet bør være permanent bevæpnet, sier han og legger til:

- Ved en akutt tidskritisk hendelse er det viktig at politiet bruker tiden på taktisk planlegging, og ikke bruker energi på å låse opp våpenskrin og lade våpnene i stedet for å planlegge det som møter dem.

BESLAG: Her gjør politi og krimteknikere beslag i boligen til Espen Andersen Bråthen 18. oktober. Video: Nina Hansen Vis mer

Pågående livstruende vold

PLIVO-instruksen ble utviklet etter terrorangrepet i 2011 for en bedret nasjonal beredskap.

- Første enhet på stedet tar en subjektiv vurdering for å identifisere hendelsen en står ovenfor basert på informasjon man har tilgjengelig. Målet er å stanse gjerningspersonen så fort som mulig, sier tidligere politiinspektør Tore Walden.

Walden er tidligere politiinspektør og skrev i 2016 en masteroppgave om nettopp PLIVO. Han har jobbet operativt i 15 år og tjenestegjort i Afghanistan og på Vestbredden. Han er i dag ansatt i Sjøfartsdirektoratet som fagdirektør for samfunnssikkerhet og beredskap.

RISIKOVURDERING: Tidligere politiinspektør Tore Walden forklarer at det gjennomføres en risikovurdering under PLIVO-instruksen . Foto: Privat
RISIKOVURDERING: Tidligere politiinspektør Tore Walden forklarer at det gjennomføres en risikovurdering under PLIVO-instruksen . Foto: Privat Vis mer

Walden understreker at han ikke konkret kommenterer Kongsberg-hendelsen, men bare selve PLIVO-instruksen.

Den tidligere politiinspektøren forteller at når det blir erklært PLIVO gjøres det en risikovurdering. Alle nødetatene får samme melding og man forsøker å oppdatere om situasjonen over sambandet, slik at alle får samme situasjonsbilde av hendelsen.

- Den enkelte tjenestepersonens trusselvurdering av en taktisk operasjon er basert på en dynamisk beslutningsprosess hvor observasjon kan være udefinerbar, denne situasjonen innehar usikkerhet og tidspress. Den prosessen eies og bør alltid lyttes til fra den enkelte tjenesteperson. Her er også sikkerhet viktig, uansett.

Det som skiller PLIVO fra vanlige politiaksjoner er det at man går rett i aksjonsfase når man kommer fram.

- Når man ankommer stedet er det viktig å påkalle gjerningsmannens oppmerksomhet. Få han vekk fra sivile, og få han heller mot fagpersoner så de andre kan komme i dekning. Nødetatene kan redde liv på denne måten.

Innsatsområdene

Langli forklarer at PLIVO er et samvirkekonsept mellom politiet, helse og brann. Det er en tverretatlig arbeidsgruppe fra POD, DSB og Helsedirektoratet som har utarbeidet en skriftlig prosedyre for hvordan samarbeidet skal foregå. Hensikten er å redde liv, og være mest mulig effektive sammen i et innsatsområde

Han forklarer at innsatsområdene blir delt inn i såkalte «hot- and warmsoner», ut fra hvor stor faren er i innsatsområdet. Politiet jobber i «hotsonen», som er den sonen den bevæpnede gjerningsmannen oppholder seg, og hvor målet er å nøytralisere og pågripe gjerningsmannen.

Brann og helse bistår også med livredning og eventuelt brannslukking i sitt definerte innsatsområde.

- Alt av innsatspersonell som deltar i operative aksjoner er jevnlig gjennom en opplæring som består av både teoretiske og praktiske gjennomføringer, samt en skriftlig prøve. De som består er kompetente til å delta i PLIVO aksjoner.

Dette er trening som foregår hvert år, ifølge Langli. Han sier at alle nødetatene er veldig profesjonelle og har innarbeidet gode rutiner og handlingsmønstre for å redde liv under den pågående PLIVO-hendelsen.

- For lite trening

Selv om både Langli og Walden påpeker at politiet har god trening innenfor PLIVO-aksjoner og andre livstruende aksjoner, er det andre som mener at politiet fortsatt kan trenge mer trening i situasjoner der politiet står i en presset situasjon.

Ole Boe er professor i strategi og statsvitenskap fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Selv har han mye forskningsbakgrunn i militær psykologi og lederskap.

Sammen med sin kollega Glenn-Egil Torgersen, som er professor i pedagogikk, med en doktorgrad i psykologi og jobber ved Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse ved USN, har han studert en rekke erfaringsrapporter fra politioppdrag.

Boe mener at politiet får mye god trening og undervisning på Politihøgskolen, men han mener at de blant annet mangler trening på skarpe situasjoner, som den som skjedde på Kongsberg.

- Det er umulig å forutse at slike PLIVO-situasjoner kommer. Likevel mener jeg at politiet kan trene mer på det. Jeg tror at deler av politiet har for lite trening på slike situasjoner, slik at de ikke i like stor grad klarer å se for seg hva de møter og hvordan de skal handle, sier Boe til Dagbladet.

FOR DÅRLIG: Professor ved USN, Ole Boe, mener at poltiet har får dårlig trening på skarpe situasjoner. Foto: Universitetet i Sørøst-Norge
FOR DÅRLIG: Professor ved USN, Ole Boe, mener at poltiet har får dårlig trening på skarpe situasjoner. Foto: Universitetet i Sørøst-Norge Vis mer

«Combat mindset»

Han påpeker at det er lett å være etterpåklok, men han mener på et generelt grunnlag at politiet i større grad kan trene på mental fleksibilitet i slike situasjoner.

Han kaller dette mentale stadiet for «combat mindset», som går ut på å bedre kunne handle i krevende og uforutsette situasjoner.

- Det kan høres ut som om vi mener at det skal være amerikanske tilstander når vi bruker terminologien «Combat mindset». Det stemmer ikke, sier Boe og legger til:

- Det handler om å ha evnen til å kunne visualisere og sette seg inn i situasjonen før hendelsen skjer. Jeg er ikke i tvil om at noen instanser i politiet allerede er ganske godt trent på dette. Jeg mener at dette er noe alle i politiet bør være trent til.

NYE DETALJER: I over 34 minutter gikk Espen Andersen Bråthen (37) gjennom Kongsberg sentrum væpnet med flere våpen, deriblant pil og bue. Slik var ferden hans gjennom byen. Reporter: Amanda Nordhagen Walnum. Foto: Julie Tran / Bjørn Langsem / Lars Eivind Bones / Dagbladet / NTB Vis mer

Videre forklarer han at politiet må kunne se hele situasjonen og mentalt kunne innstille seg på når man trenger å utøve vold, og når man skal må «bremse». Ifølge Boe handler det om psykologien i det å møte en voldelig situasjon.

- Man bruker denne teknikken allerede i en militærkontekst. Jeg vet ikke hvor mye av denne teknikken som politiet trener på, på Politihøgskolen, men jeg tror ikke at det er nok kunnskap i politiet rundt psykologien og treningsmetodikken som ligger bak dette, forklarer han.

Basert på tidligere rapporter er det mye som tyder på at årsaken for hvorfor det går galt i aksjoner, er dårlig kommunikasjon, ifølge Boe. Han understreker at det også er andre faktorer som spiller inn.

- Jeg tror politiet kjenner på det når det går galt som i situasjonen på Kongsberg. Det kan være at den første patruljen som kom til stedet tenkte at de ikke rakk å ta på seg verneutstyr. Jeg er opptatt av at politiet har en tankegang der de aktivt går inn i situasjonen med forbehold om at det er en alvorlig situasjon. Man ønsker ikke å ha et «voldelig» politi, men jeg tror det kan være lurt å diskutere om politiet skal være bevæpnet, sier Boe.

Etterpåklokskap

Når nødetatene rykker ut til en PLIVO-hendelse, må de handle raskt. Alle operative styrker trenes for å rykke rett inn i en skarp situasjon, ifølge både Langli og Walden.

- Det er lett for folk å uttale seg. Det er naturen for etterpåklokskap. Det blir tatt en subjektiv vurdering av første patrulje på stedet. De er de eneste som ser situasjonen og de gjør alt de kan for å redde liv, denne vurderingen eies av tjenestepersonene. Det kan man ikke ta fra dem, sier Boe og legger til:

- Jeg håper det blir mer fokus på bakenforliggende årsaker herunder psykisk helse og hvordan personer havner i utenforskap og begår denne type handlinger, hvordan man faller utenfor et system. Man må gripe tak i personer tidlig, her ligger muligheten til å redde liv i framtida.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer