Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mali-møter bak lukkede dører

Norge hadde i går samtaler med Frankrike om å bidra militært i Mali. - Frykten er et nytt kalifat, sier Frank Bakke-Jensen. Han understreker at ingen beslutning er fattet.

FRANK OG FRANKRIKE: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, her fra et besøk på Rena leir, møtte franskmennene til bilaterale samtaler i går. Mali var på agendaen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FRANK OG FRANKRIKE: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, her fra et besøk på Rena leir, møtte franskmennene til bilaterale samtaler i går. Mali var på agendaen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

MÜNCHEN (Dagbladet): Norge har hatt nye samtaler med Frankrike om å bidra militært til operasjonene i Mali.

Samtalene fant sted under sikkerhetskonferansen i München i går. Det bekrefter forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) overfor Dagbladet.

- Vi er i kontakt med ganske mange parter for å se hvordan en slik operasjon kan bli, og avklare hva som eventuelt må på plass, sier han.

Frank og Frankrike

Det var Frank Bakke-Jensen og den franske forsvarsministeren Florence Parly som diskuterte Mali bak lukkede dører i går. Det ble gjentatt at Frankrike ønsker et norsk bidrag i Mali velkommen, etter det Dagbladet forstår.

- Men vi må få en aksept hjemme for å eventuelt gjøre de tingene. Vi har vært i dialog med partiene i Norge over tid, og må presentere en skisse for dem, sier Bakke-Jensen.

Mali sliter med å stanse et ytterliggående islamistopprør som har herjet i flere år. Det brøt ut i 2012 og har siden krevd tusenvis av menneskeliv.

Tidligere denne måneden ble det kjent at Frankrike sender ytterligere 600 soldater til den afrikanske Sahel-regionen for å bekjempe ekstremister.

Etter utsendelsen vil det være totalt 5100 franske soldater i regionen.

HUMOR: Donald Trump twitret skrøt av karakterene i et klipp fra TV-serien "Curb Your Enthusiasm", men tok tilsynelatende ikke vitsen. Reporter: Christian Wehus. Video: CNN. Vis mer

Frykter nytt kalifat

Forsvarsminister Bakke-Jensen sier det er gode grunner for å engasjere seg i regionen.

- Det er åpenbart et behov for å gjøre noe der nede. Dette er en konflikt som kan vokse til noe av det samme vi har sett i Syria - et nytt kalifat kan gro fram i Mali. Dette er noe verdenssamfunnet ikke kan overse, sier han.

Fremskrittspartiet har gjort det klart at de ikke støtter et militært bidrag.

Lederen i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt (Ap), er også på sikkerhetskonferansen i München. Hun forteller Dagbladet at Arbeiderpartet avventer regjeringens skisse før de tar stilling til saken.

Uenighet i regjeringen

Dagbladet er kjent med at de ulike fagmiljøene i regjeringen har divergerende syn på norsk deltagelse i Mali. Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet er ikke samstemt i vurderingen om Norge bør bidra i Mali.

- Det mener jeg bare er en sunn diskusjon, ikke uenighet. Å sende folk ut i konflikt er noe av det mest alvorlige vi gjør som nasjon. Det er klart at vi skal ha grundige diskusjoner om en sånn sak. Det vil alltid være ulike syn i slike spørsmål, sier Bakke-Jensen.

Burkina Faso, Mali og Niger har opplevd hyppige angrep fra ytterliggående islamister siden 2015. Ifølge FN er om lag 4.000 mennesker drept i slike angrep i de tre landene i Sahel-regionen de siste tre årene.

32 milliarder på oppdrag

Også internt i Høyre er det delte oppfatninger om et norsk Mali-bidrag.

Partiets forsvarspolitiske talsperson, Hårek Elvenes, har motforestillinger til Mali-oppdraget.

- Våre spesialstyrker er veldig etterspurte og brukes mye i internasjonale operasjoner. Men det kan også komme i konflikt med vårt nasjonale behov. Spesialstyrkene får en stadig viktigere rolle i de nasjonale forsvarsoppgavene i et sammensatt trusselbilde med hybride trusler, har han tidligere fortalt til Dagbladet.

Før jul ble det klart at norsk deltakelse i militære operasjoner i utlandet kostet drøyt 32 milliarder kroner siden 1990. Det utgjør drøyt 1,6 milliarder kroner i året.

Hele Norges coronakart