Målrettet fattigkamp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er høye forventninger til Dagfinn Høybråtens arbeid i regjeringens nye superdepartement. Som helseminister fikk Høybråten ord på seg for å være en uvanlig handlekraftig og målrettet politiker, to egenskaper som vil komme godt med når han nå skal gi seg i kast med selveste velferdsstaten. I Arbeids- og sosialdepartementet får han dessuten ansvar for mange av KrFs hjertesaker, ikke minst bekjempelse av fattigdom.

I et av verdens rikeste land er fattigdom et økende problem. Selv med den svært gjerrige definisjonen av fattigdom som regjeringen har lagt seg på, lever nærmere 30 000 barn i fattigdom. Det reelle tallet er langt høyere. Flere private organisasjoner opererer med det dobbelte. I et intervju med Dagbladet i helga sa Dagfinn Høybråten at denne definisjonen bare er et hjelpemiddel, og at vi ikke må stirre oss blinde på statistikk, men hva slags hjelp er det i en slik underrapportering? En minste ambisjon for en superminister må være endelig å få reelle tall på bordet og synliggjøre det faktiske omfanget av fattigdom her i landet.

Mange av barna i statistikken bor i husholdninger som er avhengig av sosialhjelp eller trygd, ordninger Høybråten nå er satt til å bestyre med det erklærte mål å få utgiftene ned. Høybråten kunne verken love økte sosialhjelpsatser eller bedre trygdeytelser til de fattige, men derimot målrettete tiltak overfor dem som trenger det mest. Det vil trolig bli enklere å gjennomføre nå som trygd og arbeid samles i et departement, men i styrket målretting ligger også en fare for at brukerne i enda større grad blir prisgitt en offentlig etats skjønn og velvilje. Universelle ordninger skulle nettopp motvirke at utbetalinger fikk preg av almisser fra fattigkassa.

Forskjellene mellom fattig og rik øker her i landet. Det er som Høybråten sa «en test på solidariteten i samfunnet om vi makter å motvirke slike utviklingstrekk». Desto viktigere da å ha som utgangspunkt at fattigdomsbekjempelse er ledd i en rettferdig fordelingspolitikk, ikke bare smuler fra de rikes bord.