Malteserne sier ja til EU

Malta vil inn i EU, slo regjeringen i øyriket fast dagen etter folkeavstemningen der 91 prosent av velgerne deltok. Over 53 prosent skal ha sagt ja til EU-medlemskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Malta vil inn i EU, slo regjeringen i øyriket fast dagen etter folkeavstemningen der 91 prosent av velgerne deltok. Over 53 prosent skal ha sagt ja til EU-medlemskap.

Fintellingen fortsatte søndag ettermiddag, og de offisielle resultatene var ikke ventet før søndag kveld. Men både regjeringen og valgkommisjonen mente å kunne slå fast at resultatet er et klart ja.

Beregninger fra det regjerende konservative Nasjonalistpartiet og regjeringstro medier søndag viste at 53,5 prosent av velgerne svarte ja til medlemskap fra neste år.

Maltas visestatsminister Lawrence Gonzi, strålte av lettelse da all usikkerhet var borte, og generalsekretær i Nasjonalistpartiet, Joseph Saliba, omfavnet partifeller og gjorde V-tegnet foran TV-kameraene.

De foreløpige resultatene lørdag kveld viste et noe lavere antall ja-stemmer, med 52,70 prosent for medlemskap og 44,79 prosent mot. Tallene var basert på en foreløpig analyse av stemmegivningen, ifølge den offisielle TV-stasjonen.

Interessen for folkeavstemningen var stor, og hele 91 prosent av de 292.500 stemmeberettigede møtte fram lørdag for å svare på spørsmålet «Er du enig i at Malta bør bli EU-medlem i utvidelsen som skal finne sted 1.mai 2004?».

Førstemann ut

Det lille øyriket mellom Sicilia og Tunisia var førstemann ut i vårens lange rekke av folkeavstemninger om EU-medlemskap for de ti kandidatlandene.

På meningsmålingene foran avstemningen har ja-siden hatt et knapt flertall. Men rundt en femdel av de stemmeberettigede har helt fram til valget vært usikre på hva de mener om et EU-medlemskap, så ja-siden har ikke våget å ta seieren på forskudd.

- Men vi får nok over 50 prosent, sa den konservative statsministeren, Eddie Fenech Adami, etter at han hadde avlagt stemme i hjembyen Birkirkara.

Rivaler

Det er tradisjonelt hard dragkamp om stemmene i Malta, der det konservative Nasjonalistpartiet og Arbeiderpartiet er jevnstore, sterke rivaler om makten. Arbeiderpartiet, som er i opposisjon, har oppfordret befolkningen til å stemme nei.

- Vi trenger ikke bli med i Europa, vi er allerede europeere, sa partileder Alfred Sant til nyhetsbyrået Reuters.

Sant ønsker seg et begrenset partnerskap med EU i stedet for medlemskap.

Folkeavstemningen er ikke bindende for regjeringen, men et nei vil være et stort tilbakeslag for statsminister Fenech Adami, og det vil også signalisere at Nasjonalistpartiets regjering er alvorlig truet.

Resultatet må bekreftes i et nyvalg, som ventes å bli utlyst i løpet av april, muligens bare dager før Malta skal undertegne medlemsavtalen med EU sammen med de andre kandidatlandene.

Datterens framtid

I solskinnet utenfor valglokalet på Birkirkaras grunnskole fortalte den 38-årige selgeren Joseph Aquilina at han hadde stemt «ja til Europa». Mens Lourdes Cauchi (30) sa på vei inn i valglokalene hånd i hånd med sin datter at hun skulle stemme ja, «for min egen del og for min datters framtid».

Trass i at Malta vil bli EUs minste medlemsland, med 50.000 færre innbyggere enn Luxembourg, blir resultatet av folkeavstemningen sett på med stor interesse i Brussel og i de andre kandidatlandenes hovedsteder.

- Hver folkeavstemning er viktig for opinionen, og maltesernes beslutning er naturligvis viktig for oss, sa Polens EU-minister Danuta Huebner fredag.

(NTB-AFP-Reuters)

SIER JA:</B> Denne EU-tilhengeren har det maltesiske flagget på hodet og EU-flagget over skuldrene.