- Mamma ble drept, og vi vet hvem som gjorde det

Rettspsykiater Berthold Grünfeldt mener drapet på Eva Lilleøen (55) kunne vært avverget. Likevel frikjenner Helsetilsynet hjelpeapparatet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fra dommen i Eidsvoll tingrett 22. juli i år:

«Lørdag 29. januar 2005 i Styrilia i Eidsvoll kommune drepte han Eva Lilleøen. Han stakk henne et stort antall ganger med en eller flere kniver i hodet, brystet og ryggen. Tre av stikkene gikk inn i hjertet og ett stikk skar over livpulsåren i brystdelen, slik at Eva Lilleøen umiddelbart døde.»

Alvorlig sinnslidende

Rettspsykiaterne Berthold Grünfeldt og Kjell Noreik tegnet for retten et bilde av en alvorlig sinnslidende mann, som i tillegg til sin schizofrenidiagnose sliter med store, forsterkende rusproblemer. Gjerningspersonen har ennå ikke kunnet svare på hvorfor han drepte Eva Lilleøen. Han bare bestemte seg for det, sa han, i amfetaminrus, etter at han og offeret hadde hatt en hyggelig kveld sammen på et utested.

Han drepte mormoren til sitt eget barn - personen som kanskje sto ham nærmest i verden.

Da politiet omsider fikk fatt på ham var han i elendig psykisk forfatning. Han fastholdt at han var hemmelig politiagent. Nå er han overført til tvunget psykisk helsevern.

-  Jeg bodde sammen med ham for inntil seks, sju år siden. Han var ikke alvorlig psykisk syk den gangen. Først de siste åra ble han ordentlig dårlig, sier Merethe Johansen (24) som har barn med morens drapsmann.

Ønsket å hjelpe

 ØNSKER SVAR:  Margareth Lilleøen (37), Mona Lisa Johansen (35) og Merethe Johansen (24) kan ikke forstå         hvorfor helsevesenet skal frikjennes for drapet på moren Eva Lilleøen (55). Margareth og Mona Lisa dro til morens leilighet da hun ikke hadde møtt opp på jobb. -  Vi har slitt fælt i etterkant med at vi fant henne sånn i leiligheten. At vi fremdeles engasjerer oss så sterkt i saken er en slags selvopp    holdelsesmekanisme, sier Mona Lisa. -  Om kvelden når jeg skal legge meg og lukker øynene, er det der med en gang. Bildene, sier Margareth. Foto: Lars Myhren
ØNSKER SVAR: Margareth Lilleøen (37), Mona Lisa Johansen (35) og Merethe Johansen (24) kan ikke forstå hvorfor helsevesenet skal frikjennes for drapet på moren Eva Lilleøen (55). Margareth og Mona Lisa dro til morens leilighet da hun ikke hadde møtt opp på jobb. - Vi har slitt fælt i etterkant med at vi fant henne sånn i leiligheten. At vi fremdeles engasjerer oss så sterkt i saken er en slags selvopp holdelsesmekanisme, sier Mona Lisa. - Om kvelden når jeg skal legge meg og lukker øynene, er det der med en gang. Bildene, sier Margareth. Foto: Lars Myhren Vis mer

Sammen med søstrene Mona Lisa Johansen (35) og Margareth Lilleøen (37) ønsker hun nå å fortelle historien bak den ufattelige tragedien som rammet familien. I håp om at samfunnet vil ta lærdom.

-  Mamma traff ham tilfeldig i en butikk for noen år siden. Da skjønte hun at han var i ferd med å gå til grunne, og hun ønsket å hjelpe ham. Hun følte at hun ikke kunne overlate ham til seg sjøl. Sannsynligvis var han glad i henne. Ofte bodde han hos henne, også den uka da han drepte henne. Mamma ble en omsorgsperson for ham. Av og til hadde mamma barnebarnet på besøk. Hun brukte det som motivasjon og premiering overfor ham. Mamma ønsket å holde ham unna rus, forteller døtrene.

De hadde aldri trodd at det skulle ende med drap, men de var ofte engstelige for moren.

-  Han har vært voldelig, skadet seg sjøl, vært truende mot familien sin og mot politiet. Han har også sonet en voldsdom, sier døtrene.

Hun tok ham til legevakta da hun mente det var nødvendig, og hun ringte politiet flere ganger etter hjelp.

Klarte seg bra

«Retten vil videre nevne at X sammen med både sin mor og avdøde i flere år forgjeves har forsøkt å få nødvendig adekvat hjelp; en hjelp som etter all sannsynlighet ville ha forhindret drapshandlingen.»Drapsmannen klarte seg bra på barneskolen, men i ungdomsåra startet problemene. Han begynte å drikke alkohol i en alder av 13 år. Da han var 16 år, søkte foreldrene hjelp hos Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Han hadde allerede stiftet bekjentskap med narkotika.

-  Jeg er hellig overbevist om at dersom han hadde blitt rusfri, ville han fått en diagnose. Sinnslidelsen ville ha kommet til syne. Men sykehuset tok seg aldri tid til å vurdere ham skikkelig. Fakta er at han har vært psykotisk i lengre tid, men sykehuset har ikke fanget det opp på grunn av de altfor korte innleggelsene. Burde det ikke ringe ei bjelle etter den niende innleggelsen, undrer Margareth.

Døtrene kan ikke forstå hvordan Helsetilsynet har kommet fram til at hjelpeapparatet har opptrådt faglig forsvarlig.

-  Mamma ble drept, og vi vet hvem som gjorde det. Han har ikke ansvaret. Det offentlige har ikke ansvaret. Hvem har ansvaret, spør Mona Lisa.

Døtrene synes det er viktig å få plassert ansvar i denne saken. De mener det må til for å skape forandringer i systemet som vil hindre andre familier i å bli rammet av tilsvarende tragedier.

-  Vi klarer ikke å godta at det skal settes punktum. Dette skal ikke reduseres til statistikk: En til drept i 2005 av en sinnslidende, sier Merethe.


«Retten ser drapshendelsen ene og alene som forårsaket av Xs sykdom; schizofreni. Det er sykdommen som nærmest har styrt handlingen...Sett på denne bakgrunn virker det uforståelig for retten at X i denne perioden har vært innlagt på psykiatrisk avdeling på SiA (Akershus universitetssykehus red.anm.) uten at det har blitt tatt tak i det som var årsaken til hans psykiske problemer, nemlig schizofrenien.»

Dårlig oppfølging

Rettspsykiater Berthold Grünfeldt er slett ikke enig med Helsetilsynet i at drapsmannen har fått forsvarlig helsehjelp.

-  Nei. Ettervernet har vært altfor tilfeldig. Gutten har fått altfor dårlig oppfølging. Det er ikke utenkelig at dette drapet kunne ha vært avverget, dersom gjerningsmannens psykose hadde blitt avdekket og han hadde blitt satt under nødvendig behandling, sier Grünfeldt som mener dette tyder på svikt.

-  Vi fant relativt raskt at gutten åpenbart var psykotisk. Da vi undersøkte ham, hadde han vært rusfri i lengre tid. Ofte trengs det lengre tids rusfravær for å finne underliggende psykoser.

Gransker sosialtjenesten

Han peker på at rundt 20 prosent av drap i Norge begås av gjerningspersoner som er psykotiske i gjerningsøyeblikket. En dobbeltdiagnose med psykose og rusavhengighet forsterker risikoen.

-  Kanskje kunne flere slike handlinger vært unngått, dersom pasientgruppa fikk noe mer enn noen dager på psykiatrisk avdeling, mener han.

Døtrene er også kritiske til hvordan sosialtjenesten i Eidsvoll har håndtert saken. Sosial- og familieavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo har ennå ikke avsluttet sin gransking, og døtrene ser et nytt håp om å få plassert ansvar i den tragiske saken. De er ikke tilfredse med hvordan Sosialtjenesten har vurdert 25-åringens rusproblem og psykiske tilstand. De pårørendes reelle bekymring er ikke tatt på alvor, mener døtrene.

-  Tilbud om vurdering og behandling på frivillig grunnlag har feilet ni ganger. Vi forventer at Helsetilsynet gir oss et svar på hvorfor tvangstiltak ikke ble iverksatt. Et slikt vedtak ville holdt ham borte fra rus, hans psykiske tilstand ville blitt synlig, og han ville fått riktig behandling.

-  Han ville ikke vært drapsmann i dag.

- Akuttpsykiatrisk hadde ikke noe valg



Fylkeslege Petter Schou betegner saken som kjempetragisk og vanskelig.

-  Vi sier ikke at oppfølgingen av gjerningsmannen ikke kunne ha vært bedre. Vår vurdering er likevel at den tilfredsstiller det som er definisjonen av et forsvarlig helsetilbud i forhold til lov om psykisk helsevern, sier Schou. Han mener folk som blir psykotiske i amfetaminrus er i ferd med å bli et betydelig samfunnsproblem.

-  Akuttpsykiatrisk avdeling hadde egentlig ikke noe valg. Når pasienten bare opptrer psykiatrisk i ruset tilstand, og han ikke vil bli der frivillig, har sykehuset små muligheter for å holde ham der, påpeker Schou. Fylkeslegen er med på at sosialtjenesteloven åpner for tvangsinnleggelse av rusmisbrukere.

-  I praksis blir denne bestemmelsen brukt mest i forhold til gravide rusmisbrukere, sier Petter Schou.

HJELPSOM: Eva Lilleøen tok seg av mannen som seinere drepte henne.
KRITISK: Berthold Grünfeldt.
BESTEMTE SEG FOR Å DREPE: Gjerningspersonen har ennå ikke kunnet svare på hvorfor han drepte Eva Lilleøen i hennes hjem i slutten av januar i år.
Petter Schou.