TRAUMATISK: SVT har møtt surrogatmødre til svenske foreldre i Georgia og Ukraina. De forteller om desperasjon, skam og traumatiske opplevelser. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.
TRAUMATISK: SVT har møtt surrogatmødre til svenske foreldre i Georgia og Ukraina. De forteller om desperasjon, skam og traumatiske opplevelser. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.Vis mer

Avdekker desperasjon, traumer og svekkede rettigheter hos surrogatmødre:

- Mamma, er det sant at du har solgt barnet ditt?

Krig og fattigdom driver surrogatmødrene til å føde svenske barn.

Surrogati er ulovlig i alle de skandinaviske landene. Likevel velger stadig flere å reise til utlandet for å oppfylle familiedrømmen ved hjelp av en surrogatmor.

Dagbladet omtalte i august resultatene av en undersøkelse gjennomført av Respons på oppdrag fra Norske Kvinners Sanitetsforening, som viste at nesten halvparten av den norske befolkningen er positive til surrogati.

I sin siste dokumentar avdekker SVTs «Uppdrag granskning» desperasjon, traumer og svekkede rettigheter hos kvinnene som bærer frem de svenske foreldrenes håpefulle.

Fraskriver seg retten til abort

En surrogatmor i Ukraina sitter igjen med omtrent 112 000 kroner etter et gjennomført svangerskap, ifølge avtalene SVT har fått innsyn i. Avtalene sier også at kunden har rett til å kontrollere at surrogatmoren lever et sunt liv.

Felles for alle avtalene er at kvinnen fraskriver seg abortretten, som i Norge og mange andre land anses som fundamental, med mindre livet hennes står i fare. Dette må i så fall bekreftes av hele tre leger. Dersom hun tar abort uten tillatelse blir hun bøtelagt og må betale alle kundens kostnader. I Ukraina kan det koste opp mot 650 000 kroner.

BETENKELIG: Ingvill Stuvøy er postdoktor ved NTNU, og mener kvinnenes klausuler er betenkelige. Foto: NTNU.
BETENKELIG: Ingvill Stuvøy er postdoktor ved NTNU, og mener kvinnenes klausuler er betenkelige. Foto: NTNU. Vis mer

Ingvill Stuvøy er postdoktor ved NTNU, og har forsket på surrogati. Hun har primært sett på tilsvarende avtaler fra USA og India, og sier det ikke er helt ukjent at surrogatmoren, spesielt i India, frasier seg retten til avgjørelser over egen kropp ganske totalt.

- Det med kvinnens rett til å angre seg etter at hun har signert surrogatikontrakten har lenge vært et omdiskutert spørsmål, hvor enkelte av innsigelsene mot har handlet om forutsigbarhet også for kvinnens skyld. Det kontrakten imidlertid bidrar til, er at svangerskapet blir å anse som en jobb, som andre da kan ha meninger om hvorvidt gjøres mer eller mindre skikkelig og i tråd med jobbinstruksen, inkludert da spesifiserte krav om å leve sunt og etter gitte regler, sier hun.

- Bøteleggingen finner jeg særlig tankevekkende og også betenkelig. Surrogati foregår i en verden preget av stor ulikhet. Ved å ilegge disse kvinnene en økonomisk straff som er så mye høyere enn det de kan bære, er dette langt unna de såkalte vinn-vinn-historiene som ofte brukes som et argument for praksisen.

Traumatisk

SVT har også snakket med flere kvinner i Georgia og Ukraina som har båret fram barn fra blant annet svenske par. Nesten samtlige har skjult graviditeten for omgivelsene, og flere av dem opplevde det som svært vanskelig, eller traumatisk, å gi fra seg det nyfødte barnet.

De aller fleste som medvirker i programmet, forteller at de ble surrogatmødre fordi de var i økonomisk nød. Georgiske Nathalie overtalte sin mann til å bli surrogatmor etter at familien ble kastet ut av huset de bodde i.

- Først var han imot det. Han sa at han skulle dra utenlands for å jobbe, men jeg klarte å overtale han til at det ville være en bedre løsning. Ni måneder går raskt, om du drar blir du borte i flere år, forteller hun.

- Mamma, er det sant at du har solgt barnet ditt?

Maria fra krigsherjede Øst-Ukraina har ikke født for et svensk par, men for en klinikk som er anerkjent blant svensker som vurderer surrogati. Hun forteller at krangelen som pågikk i forkant av beslutningen fikk huset til å riste. Hun foreslo at hun skulle bli surrogatmor for sin mann, for at de skulle få råd til å flytte.

- La oss bare prøve, sa jeg til ham.

Den desperate situasjonen gjorde at de bestemte seg for å gjøre nettopp dét.

Etter hvert merket sønnen deres at mamma var gravid, og lurte på når hun skulle føde.

- En dag kom han hjem fra skolen og spurte om det var sant at jeg hadde solgt barnet. Vi sa til han at mamma bare vil gjøre en annen familie glad. Men han vet at mammaen hans solgte barnet.

Etter det første svangerskapet kjøpte familien en rimelig bolig i byen Donetsk, men da krigen brøt ut også der, så Maria seg nødt til å gjennomføre enda et svangerskap for å få råd til å flytte nok en gang. Hun håper det er siste gang hun blir nødt til å føde noen andres barn.

Økende interesse

Dagens forbud hindrer imidlertid ingen fra å dra til utlandet for å få båret fram barn ved hjelp av surrogati. Det finnes lite statistikk på hvor mange nordmenn som benytter seg av dette, derfor er det vanskelig å komme med et anslag på hvor utbredt praksisen er blant nordmenn.

I februar i fjor skrev Aftenposten at det annenhver uke kommer et nytt barn til Norge etter surrogati i USA, som er det nye, store surrogatilandet, etter at India i 2013 strammet kraftig inn på reglene.

Til tross for Indias innstramming, viser Aftenpostens tall at praksisen likevel fortsetter for fullt. De tidligere Sovjetrepublikkene Georgia og Ukraina har tatt over som populære mål, også for nordmenn. Hovedårsaken til dét, er det betydelig lavere prisnivået - her koster det 300 000 til 400 000 kroner å få båret fram et barn. Til sammenligning må man ut med minst én million kroner i USA.

Ifølge Stuvøy er det sammensatte grunner til den voksende interessen for surrogati.

- Vi ser flere tendenser her. En grunn er homofile par, en gruppe som de siste tiårene i økende grad ser for seg å bli foreldre. En annen er at surrogatimarkedet har økt i omfang og blitt mer tilgjengelig også prismessig, mens markedet for adopsjon har beveget seg andre veien og blitt vanskeligere. Da blir surrogati et enklere alternativ for mange.

Det snakkes ofte om at økt oppmerksomhet i media på grunn av blant annet kjendiser som benytter seg av surrogati, bidrar til å øke interessen. Det mener hun er litt som høna og egget.

- Oppmerksomheten i media og blant kjendiser skyldes jo også den økte tilgjengeligheten og bruken. Blant de foreldrene jeg har intervjuet er det mange som nevner at de har lest om kjendiser som har brukt surrogati, men da antatt at surrogati bare er noe for de rike. Vel så viktig i den sammenheng har det vært at andre nordmenn, med liknende inntekt som dem selv, har benyttet seg av surrogati og fortalt om det.

Debatt om regelverket

EU-parlamentet fordømmer surrogati, og mener det strider mot kvinnens menneskeverd at hennes kropp og reproduktive egenskaper «utnyttes som en handelsvare».

Også i Norge er det relativt bred politisk enighet om et fortsatt forbud mot surrogati, selv om flere partier ønsker å tillate eggdonasjon. For en måned siden tok leder i Fpu, Bjørn-Kristian Svendsrud, til orde for en bioteknologisk reform, som tillater eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og surrogati.

Hvorvidt dagens lovverk rundt surrogati bør beholdes eller endres, har ikke Stuvøy noen klar mening om. Hun mener norske politikere heller bør endre på Barneloven, og åpne opp for at barn kan ha flere enn to juridiske foreldre.

- Dagens lovverk gjør det vanskelig å lage alternative familier for de som ikke kan få barn på den konvensjonelle måten. Det er mulig å lage barn med flere foreldre både teknologisk og praktisk, og sosialt ser vi også at det ofte er mange foreldre involvert i barns liv og da bør lovverket speile det. Dermed muliggjøres også nye måter å få barn på som vi kan sikre at er etisk forsvarlige, sier hun.