Mamma fikk kreft

BERGEN (Dagbladet): - Hva skal jeg gjøre hvis du dør, mamma? For ti år gamle Emilie Grønsdal var det blodig alvor da mamma Gunnvor fikk kreftdiagnosen for sju måneder siden. Nå er familien i Idrettsveien i Solheimsviken i Bergen lettet over at et halvt år med tøffe cellegiftkurer er over.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En vårdag for sju måneder siden kom sjokkmeldingen til Idrettsveien i Solheimsviken i Bergen. Trebarnsmammaen Gunnvor fikk diagnosen lymfekreft. For Emilie og de to brødrene hennes, Aleksander (16) og Mathias (9), ble hverdagen plutselig veldig annerledes.

- Mamma ble mye fortere sint og sur. Men da gikk jeg bare inn på rommet mitt og surmulte, helt til hun var glad igjen, sier Emilie.

Kaos

Seks måneder med beintøffe cellegiftkurer tvang Gunnvor til å legge studiene på hylla. Det samme gjaldt for firmaet hun var i ferd med å etablere. I flere dager i strekk orket hun ikke annet enn å holde senga. Verkende ledd og kvalme slo henne helt ut.

- Alt ble kaos. Huset så ikke ut. I perioder orket jeg ikke engang å lage middag til ungene. Det ble brødmat, sier Gunnvor.

Heller ikke det lokale hjemmehjelpskontoret kunne hjelpe.

- Jeg fikk beskjed om at de var så få og at hjemmehjelp var dyrt, sier Gunnvor.
For henne som er enslig forsørger gikk sykdommen hardt utover økonomien.

- Som student hadde jeg ingen rett til sykepenger. Jeg mistet også støtten til barnetilsyn. Fordi Aleksander fylte 16 år i år, har jeg heller ikke krav på barnetrygd til ham. Økonomien var dårlig i utgangspunktet, men sykdommen har gjort alt så mye verre, sier Gunnvor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel, sosialkontoret har hun ikke oppsøkt.
- Jeg maktet det bare ikke. De krever dokumentasjon, vedlegg og papirer for alt. Jeg har vært syk og mor til tre, det er belastning stor nok, understreker Gunnvor.

Hun roser imidlertid Den Norske Kreftforening for hjelpen hun og barna har fått derfra.

Mareritt

For tre uker siden fikk Gunnvor siste dose med cellegift. Håpet er at de lumske kreftcellene aldri mer skal blomstre opp igjen, men legene er varsomme med forsikringer. Det som imidlertid er sikkert, er at kreftdiagnosen har merket familien for alltid. Emilie er blitt reddere. Marerittene ødelegger nattesøvnen oftere enn før, og hun blir fortere lei seg. Det tryggeste er å være hjemme sammen med mamma.

- Jeg kan bli skikkelig redd bare jeg får litt vondt i fingeren. Da tror jeg at jeg kanskje har fått en alvorlig sykdom, sier Emilie.

<B>SMILER TROSS ALT:</B> Emilie Grønsdal (10) har vært igjennom sju tøffe måneder etter at mamma, Gunnvor, fikk kreft. - Mamma var lei seg. Da ble jeg enda mer lei meg, sier Emilie.