«Mamma, kan jeg få spise så mye brød jeg vil i dag?»

- Å være fattig i Norge er en skam. Som mor er det også min største plage.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEDVERDIGENDE: Ulrike og hennes 13 år gamle sønn pynter juletreet. Ulrike føler det nedverdigende å ta imot julepakke fra Kirkens bymisjon.

Det forteller Ulrike. Etter tretti år som hjelpepleier sa kroppen hennes «stopp» for fem år siden. Siden den gang har hun levd på trygd. Fordømmelsen fra andre er verre enn sykdommen, forteller hun.

- Noen ganger går jeg på Frelsesarmeen for å få oss brød. Kan noen forestille seg følelsen jeg hadde da sønnen min etter en tur dit spurte meg: «Mamma, kan jeg spise så mye brød jeg vil i dag?», sier Ulrike.
Hun ser oss rett i øynene når hun snakker. Men da hun i går sto med pappesken med mat fra Kirkens Bymisjon i armene var firebarnsmorens blikk festet i bakken. Den brune esken ble lynraskt brakt ut av syne.

- 3200 kroner i måneden er ikke så mye å lage jul av til meg og 13-åringen, forklarer Ulrike. For å klare seg hittil i desember har hun måttet foreta prioriteringen sosialkontoret ba henne om: «Du får vurdere om du trenger mat eller medisiner denne måneden.»

Mat i tre dager

Det er torsdag kveld en uke før jul. Dagbladet er med Kirkens Bymisjon under den årlige utdelingen av julemat i Oslo. Nærmere 1200 esker med 27 dagligvarer i hver skal ut til et tusentall enslige eller familier.

Ideen er å gi storbyens fattige mat nok for tre juledager. Søknadene om tilskuddet er behovsprøvd, og en offentlig person må skrive under på at opplysningene er riktige.
- Vi deler ut omtrent hundre flere matesker i år en i fjor. To hundre søkere får kassen med varer, som er sponset fra Hakon-gruppen, levert på døra. I år mottok vi flere søknader enn noensinne, sier informasjonssjef Morten Eriksen i Kirkens Bymisjon i Oslo.

«Julestria» får en ny dimensjon under besøksrunden med Bymisjonen. Jo visst har folkene vi møter vaska golvet og båret ved. Men så stopper det også der. Fuglebandet koster mer enn smør. Og ikke alle kan dra til Sverige for å kjøpe billig ribbe.

- Gleder meg

Ulrike er bare ett av de nye navnene Eriksen og hans kolleger fant i søknadsbunken. Heidi (33) er et annet. For 33-åringen er varene i pappesken bevis på at hun er på rett kjøl. 50 milliliter metadon i solbærsaft holder ikke lenger alene som daglig føde.

- Som heroinist brydde jeg meg ikke om jula. Nå gleder jeg meg til å feire den sammen med familien, sier Heidi.

Sanasol mot fattigdom

Lapskaus, ertesuppe, tomatsuppe, surkål, potetmos, kjeks, kompott, ris, smør, pasta i pose, skinkeboks, mais, knekkebrød, leverpostei, smøreost, salami, havregryn, kaffe, rett i koppen, sjokolade, lefse, lys, servietter, tannbørste, tannkrem, såpe og sanasol...

...er kanskje ikke det de fleste av oss forbinder med jul. Men det kurerer litt av fattigdommen.

Iallfall i tre dager.