Mammadalt ble mors mareritt

KRISTIANSAND (Dagbladet): - Når Viggo fikk blackout, ble hele ansiktet hans fordreid. Øynene ble nesten kullsvarte. Han hadde det grusomt vondt når han kom til sans og samling igjen etterpå, fortalte Viggo Kristiansens mor i retten i går.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Medtiltalte Jan Helge Andersen har tidligere fortalt byretten hvordan Viggo Kristiansen brått forandret seg da han sto med kniven i hånda og truet småjentene som få minutter seinere ble seksuelt misbrukt og drept.

- Jeg hadde aldri sett Viggo slik før. Jeg ble mer eller mindre lammet når jeg så hvordan bestekameraten min plutselig ble en helt annen person, forklarte Andersen.

Raserianfall

Viggo Kristiansens mor fortalte om liknende opplevelser med sønnen.

- Når han fikk disse turene sine, forandret han seg veldig. Han husket ingenting etterpå. Du kunne se på hele kroppsspråket hans hvor lei seg han var: «Jeg mener det ikke.» Det var noe som ikke var som det skulle være. Det var ikke bare det at han var en jævelunge slik de sa rundtforbi, sa den kortklipte kvinnen i grå bukser og lysegrå genser.

Mammadalt

- Han var en mammadalt. Det var han. Men han hadde sine raserianfall, svarte moren på spørsmål fra forsvareren om hvordan Viggo var før han begynte på skolen.

Viggo Kristiansen (21) vokste opp med mor og far og to eldre brødre (nå 28 og 25 år). I barndommen skal de tre guttene ha vært sammensveiset, og fant ofte på ting sammen.

Moren la ikke skjul på at Viggo tidlig avslørte et voldsomt temperament.

- De kalte det for trassalder. Han kunne få voldsomme raserianfall, og var det en lekebil i veien, så trampet han på den.

- I barneparken hadde de panikk før han kom på innsiden av gjerdet. Da ble han som en engel, forklarte moren.

Slet på skolen

I barneskolen gikk det ganske greit med Viggo. Han slet med skolearbeidet, og var fryktelig urolig i kroppen. Når han ikke taklet ting, tok han igjen med kjeften.

- I fjerde klasse fikk han en fantastisk lærerinne. Da roet han seg litt. Men han kom litt på kant med noen mannlige lærere. Hjemme strevde han fælt med lesinga. Vi hadde litt av en kamp. Jeg føler i dag at vi kanskje allerede da skulle grepet tak i ham, sa moren.

- Hvordan gikk det på ungdomsskolen, ville Viggos forsvarer, Tore H. Pettersen, vite.

Mor ler - en kort, oppgitt latter: - Det gikk vel nesten rett i dass, holdt jeg på å si. Det første halvåret gikk det tålelig greit. Så begynte han å få nok.

Et helvete hjemme

Da Viggo var 13- 14 år, begynte problemene å tårne seg opp. Han ble mobbet på skolen. I 8. klasse skulket han nærmest daglig i flere måneder, uten at foreldrene visste noe.

- Da tok PP-tjenesten fatt i ham. Men det hjalp ikke så mye. Det hjalp ingenting, i grunnen. Så fikk de ham ned på barne- og ungdomspsykiatrisk i 1994, sa moren. Barnevernstjenesten var også inne i bildet, men Viggo stakk som regel av når de kom.

- Hvordan var det hjemme, spurte Pettersen.

- Huff. Helvete mer eller mindre. Han kjefta og smelte og fikk raserianfall. Det gikk mest utover døde ting. Når han var hjemme alene, hev han kniver i taket og gulvet. Han måtte ha noe vi kunne ta ham på når vi kom hjem, fortalte moren.

Innlagt

Seinere ble Viggo innlagt og utredet psykiatrisk. De siste månedene av ungdomsskolen gikk han på institusjonsskole ved Vest-Agder sentralsykehus og ble behandlet med amfetaminpreparatet Dexamin.

- Han kunne sitte lenger stille på en stol. Noe av rastløsheten forsvant. Samtidig fungerte han bedre på skolen.

Diagnose: MBD

Første året på videregående fikk Viggo Kristiansen diagnosen MBD. - Vi fikk foldere vi delte ut i nabolaget til dem han kanskje hadde vært litt hard mot. Så de skulle vite hva det var, og kanskje forstå litt mer, forklarte moren.

Da Viggo begynte å jobbe for kommunen, ble han ifølge moren en ny gutt. Han roet seg, og møtte pliktoppfyllende på jobb hver morgen.

UREGJERLIG: Moren (50) til Viggo Kristiansen (bildet) fortalte om sin sønns oppvekst, hans tidvis voldsomme temperament og at han til slutt fikk diagnosen MBD.