Mammas eneste håp

GODE (Dagbladet): Yazid (2) er det eneste barnet Abdilnoor har igjen. Hungersnøden i det sørlige Etiopia har tatt hennes to andre barn. Og da tørken satte inn, stakk mannen av.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Abdilnoors historie er den samme for nær sagt alle mødrene på sykehuset i Gode og på matstasjonene utenfor byen. Tre år uten regn har gjort ørkenlandskapet rundt distriktshovedstaden i Ogaden til en gravplass med små graver for små barn.

- For seks måneder siden døde de siste dyrene våre. Vi hadde ikke melk og ikke noe å selge for å kjøpe korn. Vi sultet i huset vårt. Jeg hadde tre barn. Nå har jeg bare Yazid, forteller Abdilnoor.

Det bor 3,7 millioner mennesker i Ogaden. Regjeringen i Etiopia anslår at 1,3 millioner av dem er alvorlig underernært og dødstruet.

Håpets vandring

Mannen til Abdilnoor stakk av. Mer sier hun ikke. Selv la hun ut på vandring inn til Gode i håp om å få noen matrasjoner. I begynnelsen var det ikke mat å få i byen, men for tre uker siden startet hjelpesendinger å komme i stor skala inn i området.

- Nå får vi mat, men jeg er redd. Yazid er svak og syk.

Gode er blitt en håpets oase. Her kommer det mat, og de gode nyhetene spres fort til nomadene som lever i ørkenen. Kvinnene tar med seg sine barn og legger ut på milelang vandring i håp om å komme inn på en av de to matstasjonene i Gode.

- Det har bare blitt verre her. Daglig kommer det 200 barn. Vi må avvise noen fordi vi ennå ikke har plass, sier Muktar Muhammed som driver en av matstasjonene for den lokale organisasjonen Ogaden Welfare Society. Her er 1300 barn pakket sammen under stråtakene. Her får de en bolle med velling. Her får de kanskje en framtid.

Liv og død

Tambouch kom hit for en uke siden med sin fem måneder gamle datter Dollar. Da familien ikke lenger hadde noe å spise i hjembyen Imi, omkring 70 kilometer nord for Gode, la hun ut på vandring med sine fire barn. To ligger begravd langs veien. Dollar og hennes bror kom fram så svake at de har problemer med å ta til seg føde.

- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ingenting, sier Tambouch.

Dollar ser ut som et lite spedbarn i fanget til mora. Hun får det lille brystene til Tambouch klarer å produsere, men det er ikke nok. Muktar Muhammed sier de vil sende Dollar til sykehuset der de mest underernærte barna får næringsrik væske eller intravenøs næring.

Et lite smil

På sykehuset arbeider sykepleier Angela fra Sudan døgnet rundt for barna som ikke er mer enn skjeletter. Det kommer daglig omkring 12 barn hit.

- De fleste barna som kommer hit klarer vi å redde. Tragedien er de som er så svake at de dør på veien til matstasjonene. De når vi ikke ut til ennå, sier hun.

Toåringen Yazid vil klare det, mener Angela. Hun drikker næringsrik væske med stor appetitt. Men det vil ta tid. Noen av barna her har vært her i fem måneder.

Angela gjøgler for den lille jenta, og hun viser tennene i et ørlite smil. Så lukker hun øynene og legger seg til å hvile i mammas fang.

SULTENS ANSIKT: Ordan (3) er en av mange barn som ligger på sykehuset i Gode og blir passet av sin mor. De fleste av barna på sykehuset vil bli reddet fra sultedøden.
NYSGJERRIG: Sykepleierne tror Yazid vil klare seg. Hun har appetitt og er nyfikent opptatt av tingene rundt seg i de korte øyeblikkene hun er våken.