Mammografi gir falsk trygghet

Kvinner som går til mammografi, kan ikke stole på at undersøkelsen avslører kuler i brystene. Det viser seg at mellom 10 og 15 prosent av svulstene ikke blir oppdaget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg trodde jeg kunne føle meg trygg når jeg gikk til mammografiundersøkelse en gang i året. Derfor stusset jeg når jeg plutselig kjente en ganske stor kul i det ene brystet. Det var bare fire-fem måneder siden jeg hadde vært til undersøkelse på en anerkjent, privat klinikk. Der sa de at jeg ikke hadde tegn til brystkreft, forteller en 44 år gammel småbarnsmor. Hun gikk til lege, og kulen, som var på to centimeter, viste seg å være ondartet. Kreften hadde også spredt seg til flere lymfeknuter under armen. Hun fikk beskjed av sykehuset som opererte henne at svulsten i brystet hadde vært der lenge.

44-åringen er ikke alene om denne bitre erfaringen. Dagbladet kjenner til flere tilfeller der relativt store svulster ikke er blitt oppdaget under røntgenundersøkelsen.

Ses ikke på bilde

- Mellom 10 og 15 prosent av svulstene blir oversett. Dette kan i noen få tilfeller skyldes menneskelig svikt, men i de fleste tilfellene skyldes det rett og slett at svulsten ligger slik til at den ikke er mulig å se på bildet, bekrefter sjeflege og en av landets ledende brystkrefteksperter, Rolf Kåresen ved Ullevål sykehus.

- Så svulster i brystet kan ikke plutselig oppstå i løpet av noen måneder?

- Nei, de vokser langsomt, over år.

- En så stor feilmargin betyr jo at brystkreft-screeningen som helsemyndighetene reklamerer slik for, egentlig gir falsk trygghet?

- Mammografiundersøkelser alene kan gi falsk trygghet. Det er veldig viktig at voksne kvinner i tillegg kjenner etter forandringer i brystene selv. Dersom man oppdager en kul må man alltid kontakte lege og kreve å få komme til nærmere undersøkelse, sier Kåresen. Han legger til at heller ikke bruk av ultralyd, som mange klinikker bruker, er noen garanti for å finne kuler som ikke allerede er påvist.

Screening landet rundt

Foreløpig er det bare fylkene Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland som har hatt masseundersøkelser for å fange opp brystkreft, såkalt screening. I løpet av neste år skal alle fylker ha et offentlig mammografitilbud til kvinner mellom 50 og 69 år.

- Det er veldig viktig at kvinner møter opp når de blir innkalt. Det er ingen tvil om at screeningen redder liv, understreker Rolf Kåresen.

Ullevål sykehus opererer drøyt 300 pasienter med nydiagnostisert brystkreft hvert år. Tidligere hadde 40 prosent av pasientene spredning til lymfeknutene når de ble lagt inn. I dag, fem år etter at Oslo startet med mammografiscreening, har bare 20 prosent av pasientene slik spredning. Dette betyr at en større andel av pasientmassen er på stadium 1, og dermed har atskillig større sjanse for å overleve.

Å komme til behandling på et tidlig tidspunkt, mens svulsten ennå er liten og kreften ikke har spredt seg, er svært viktig.

Sekretariatsleder Lise Høie i Foreningen for brystkreftopererte i Den Norske Kreftforening sier de er klar over at mammografiundersøkelsene på langt nær avslører alle svulster.

- Derfor er det utrolig viktig at kvinner fortsetter med selvundersøkelser selv om de går jevnlig til mammaografi, sier hun. Hun mener alle kvinner bør gjøre slike undersøkelser en gang i måneden fra de er i slutten av 20-årene.

- Man bør gjøre det så ofte, fordi kjennbare forandringer kan komme ganske raskt, sier hun. Hvert år får 2500 kvinner diagnostisert brystkreft i Norge. Flertallet av dem har oppdaget svulstene selv, ofte tilfeldig.