- Man kan spørre seg hvorfor vi i alle dager er i Afghanistan

Ti år etter invasjonen er volden på sitt mest intense og jenteskolene blir historie når Norge forlater landet, tror norsk ekspert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag gjennomførte Taliban en rekke koordinerte selvmordsangrep i Afghanistans hovedstad Kabul. Angrepet var rettet mot den amerikanske ambassaden og NATO-styrkene ISAFs hovedkvarter.

Minst seks personer skal være drept, men tallet kan fort stige.

Afghanske sikkerhetsstyrker har hatt ansvar for sikkerheten i Kabul siden 2008, og i sommer ble sikkerheten i nye områder overført til afghanerne selv, alt i trå med planen for internasjonal tilbaketrekning innen 2015.

UTSATTE: Jenteskolene har vært det store symbolet på den nye virkeligheten i Afghanistan etter at den USA-ledede koallisjonen inntok landet høsten 2001. Skolene har vært utsatt for en rekke angrep og er i stor grad avhengig av militær beskyttelse. Spørsmålet er hva som skjer med Afghanistans framtidige mødre når de vestlige styrkene trekker seg ut. Foto: U.S. Army Sergeant Sam P. Dillon/Reuters/Scanpix
UTSATTE: Jenteskolene har vært det store symbolet på den nye virkeligheten i Afghanistan etter at den USA-ledede koallisjonen inntok landet høsten 2001. Skolene har vært utsatt for en rekke angrep og er i stor grad avhengig av militær beskyttelse. Spørsmålet er hva som skjer med Afghanistans framtidige mødre når de vestlige styrkene trekker seg ut. Foto: U.S. Army Sergeant Sam P. Dillon/Reuters/Scanpix Vis mer

Dette skjer samtidig som volden er på sitt mest intense siden krigføringen startet 7. oktober 2001, mindre enn én måned etter 11. september-angrepene på USA.

- Dagens angrep er en indikasjon på at det fortsatt pågår en intens krigføring i Afghanistan. Taliban som helhet er ikke i vesentlig grad fått svekket sin evne til å gjennomføre store angrep og volden er på sitt høyeste nivå noensinne, sier rådgiver ved Norsk utenrikspolitiske institutt Helge Lurås til Dagbladet.

- Overlater en borgergrig Taliban klarte altså å gjennomføre aksjonen midt i hjertet av Kabul, der sikkerheten er aller høyest. Men man kan ikke skylde på at afghanske sikkerhetsstyrker ikke er dyktige nok denne gangen, mener Lurås.

- Denne type større aksjoner ville det vært vanskelig også for ISAF-styrker å forhindre, dersom de hadde hatt ansvaret for sikkerheten. Kabul er en by med fem millioner innbyggere og liten myndighetskontroll.

TALIBAN-BASE: Fra dette høyhuset som er under oppføring, angrep Taliban i dag nøkkelbygninger i Kabul. Et NATO-helikopter flyr over bygningen for å svare på angrepet. Innen 2015 vil ikke lenger de afghanske myndighetene ha NATO-støtte i kampen mot Taliban. Foto: Ahmad Masood/Reuters/Scanpix
TALIBAN-BASE: Fra dette høyhuset som er under oppføring, angrep Taliban i dag nøkkelbygninger i Kabul. Et NATO-helikopter flyr over bygningen for å svare på angrepet. Innen 2015 vil ikke lenger de afghanske myndighetene ha NATO-støtte i kampen mot Taliban. Foto: Ahmad Masood/Reuters/Scanpix Vis mer

Det store spørsmålet er hva vi overlater afghanerne når de internasjonale styrkene trekker seg ut om fire år.

- Det vi overlater er trolig en fortsatt borgerkrig. Det at vi «overlater sikkerhetsansvaret», er en annen måte å si at afghanerne tar over borgerkrigen. Det er svært få som forventer at vi forlater et land i stor grad av fred, der de offisielle sikkerhetsstyrkene ikke driver krig med grupper som forsøker å styrte styresmaktene.

- Det at de skal kunne stå på egne bein er fryktelig ambisiøst.

- BORGERKRIG: De internasjonale styrkene kommer etter all sannsynlighet til å overlate en borgerkrig til afghanerne når de trekker seg ut, sier Helge Lurås. Foto: Norsk utenrikspolitiske institutt
- BORGERKRIG: De internasjonale styrkene kommer etter all sannsynlighet til å overlate en borgerkrig til afghanerne når de trekker seg ut, sier Helge Lurås. Foto: Norsk utenrikspolitiske institutt Vis mer

Målsettingen for invasjonen av Afghanistan var å fjerne treningsleirer for al-Qaida som utdannet terrorister, samtidig ble man værende for å hindre at Taliban skulle få tilbake makta. Nå har de vestlige styrkene vært i landet i snart ti år.

- Man kan spørre seg hvorfor vi i alle dager er i Afghanistan. I hovedsak på grunn av 11. september og opplevelsen av at det er en trussel fra terrorister. Vi er nå i ferd med å overbevise oss selv om at al-Qaida ikke lenger er en vesentlig trussel og da kan konsekvensen bli at vi trekker oss ut nesten uansett hva vi etterlater oss i Afghanistan. Men mye kan skje innen 2014. Verden er i rask endring og det er vanskelig å spå.

- Jentenskolene vil forsvinne - Det har ikke bare vært snakk om å bekjempe terrorisme, men også innføring av demokrati, bygging av jenteskoler og den type tiltak. Vil dette bestå når vi trekker oss ut?

- Slik som det ser ut nå vil det ikke være så mye igjen av de institusjonene man har bygd opp, sier Lurås.

GLANSBILDE: Dette bildet er fra 2002 og blant de første som viste den nye afghanske virkeligheten. På jenteskolene får elevene også mat, noe som er viktig i kampen mot underernæring. Foto: Natalie Behring-Chisolm/Reuters/Scanpix
GLANSBILDE: Dette bildet er fra 2002 og blant de første som viste den nye afghanske virkeligheten. På jenteskolene får elevene også mat, noe som er viktig i kampen mot underernæring. Foto: Natalie Behring-Chisolm/Reuters/Scanpix Vis mer

- Så dette har vært brukt for «å selge inn krigen» i Europa og USA?

- Ja, delvis. Men mange har også trodd, eller i det minste håpt, at det kom til å virke. De som har vært involvert har ikke bare kastet blår i øynene på dem hjemme, men også i øynene på seg selv for å bevare optimismen. Mange i Forsvaret og UD har hatt gode intensjoner og trodd på sine egne visjoner. Men det kan ha vært basert på en feilaktig analyse av de menneskelige forholdene og samfunnet i Afghanistan.

- Målet var å bekjempe al-Qaida, men for å oppnå det, måtte man også bekjempe Taliban. For å bekjempe Taliban, måtte man bygge en demokratisk stat. Det å bygge demokrati og jenteskoler har vært knyttet til det å bekjempe terrorisme, men rent faktisk har man da endt opp med et temmelig ambisiøst nasjonsbyggingsprosjekt. I løpet av de siste månedene har man tonet ned å snakke om demokrati, man fokuserer nå på å bygge opp sikkerhetsstyrker, sier Lurås.

- Bygger opp politistat Lurås påpeker det paradoksale i at vestlige makterstøtter opp om den arabiske våren, som går ut på å kaste diktatorer som har beholdt makta ved hjelp av politistater, mens de samtidig vi samtidig er med på å bygge opp det samme i Afghanistan.

PÅ SKOLETAKET: En amerikansk soldat ligger på taket av en jenteskole i Malistan-distriktet, sør-vest for Kabul. Foto: Rahmatullah Naikzad/AP/Scanpix
PÅ SKOLETAKET: En amerikansk soldat ligger på taket av en jenteskole i Malistan-distriktet, sør-vest for Kabul. Foto: Rahmatullah Naikzad/AP/Scanpix Vis mer

- Vi prøver egentlig å bygge opp en sterk politistat i Afghanistan for å kontrollere radikale grupper og for å hindre dem i å komme til makta. Det paradoksale er at vi samtidig hjelper til å bytte ut liknende type regimer i Midt-Østen og Nord-Afrika.

- Så forenklet sagt er vi med på å indirekte kaste Kadhafi i Libya, samtidig som vi forsøker å innsette et liknende regime i Afghanistan?

- Vi kan kanskje si at Vesten skulle ønske at man kunne innsette «en Kadhafi» i Afghanistan, en som kan kontrollere landet. Men de kommer neppe til å klare det. Afghanistan er ikke et land som er veldig velkomment for en diktator, det har hele landets historie vist. Det er lettere å angripe Afghanistan og kaste et regime, enn det er å holde det.

AFGHANSK POLITI: En afghansk politimann er i skuddveksling med Taliban-terrorister i Kabul i dag. Foto: Musadeq Sadeq/AP/Scanpix
AFGHANSK POLITI: En afghansk politimann er i skuddveksling med Taliban-terrorister i Kabul i dag. Foto: Musadeq Sadeq/AP/Scanpix Vis mer

- Rent faktisk støtter vi opp om mange «små-kadhafier» i Afghanistan, krigsherrer som kontrollerer enkeltområder på en lite demokratisk måte. Wali Karzai er et eksempel på en av disse, som ble likvidert i sommer, påpeker Lurås.

- Hva har man fått ut av krigene man har ført de siste ti åra i Irak og Afghanistan, med forgreininger til Pakistan?

- Det er for tidlig å si og et fryktelig vanskelig spørsmål. Vi har nok forhindret terror i Vesten. Men vi har brukt veldig store ressurser og mistet mye innflytelse og kanskje troverdighet i prosessen.

TI EKSPLOSJONER: Det ble hørt ti kraftige eksplosjoner i Kabul, kun to dager etter tiårsmarkeringen for 11. september-angrepene. Det var flere selvmordsterrorister, i tillegg ble det skutt rakettdrevne granater. Foto: Ahmad Nazar/AP/Scanpix
TI EKSPLOSJONER: Det ble hørt ti kraftige eksplosjoner i Kabul, kun to dager etter tiårsmarkeringen for 11. september-angrepene. Det var flere selvmordsterrorister, i tillegg ble det skutt rakettdrevne granater. Foto: Ahmad Nazar/AP/Scanpix Vis mer

Totalt har 2712 koallisjonssoldater mistet livet i Afghanistan, ifølge organisasjonen iCasualties. Avhengig av hvordan man regner har de sivile dødsfallene vært fra rundt 10 000 til over 70 000 som følge av krigen.