Kjølhaler norsk storfilm:

- Man sender ikke ei
jolle til Murmansk

Tidligere seiler og skribent Arnljot Grimstad (92) er ikke imponert over storsatsingen «Konvoi».

PÅ HAVET: Heidi Ruud Ellingsen, Tobias Santelmann og Anders Baasmo briljerer i «Konvoi». Foto: Fantefilm / Nordisk Film Distribusjon
PÅ HAVET: Heidi Ruud Ellingsen, Tobias Santelmann og Anders Baasmo briljerer i «Konvoi». Foto: Fantefilm / Nordisk Film Distribusjon Vis mer
Publisert

- Den som har vært om bord på en båt vil aldri tro at de skildrer et ekte seilas, sier Arnljot Grimstad til Dagbladet.

Den filmglade 92-åringen har gitt uttrykk for sin skuffelse for millionsatsingen i et leserinnlegg i Sunnmørsposten.

«Konvoi» er en norsk krigsfilm som følger den dramatiske reisen til et norsk lasteskip på den fare fulle ferden fra Skottland via Island til Murmansk i Russland 1941.

Dagbladets anmelder trillet terningkast 6 og hyllet filmen som «et nervepirrende mesterstykke av et kammerspill».

De samme nervene fikk nok ikke Grimstad, som forteller Dagbladet at han mønstret på et skip første gang som 18-åring i 1949.

- Jeg gikk på land for godt i 1958, men jeg seilte ikke alle de åra. Jeg var også hjemme og gikk på skole, men jeg har seilt i Det fjerne østen, Sør-Amerika, USA og India, sier 92-åringen.

Han forteller at han seilte med flere krigsseilere. Han tror ikke de ville kjent seg igjen i selve båten seerne får se i «Konvoi». Den tidligere seileren er klar i sin tale:

- Når man sendte et skip fra Skottland den enorme havstrekningen via Island til Murmansk, så sender man ikke en slik en plimsoller, en slik holk.

- Man sender ikke ei jolle til Murmansk! legger han til.

Fantefilm AS, som har produsert filmen, er ikke enig i Grimstads beskrivelse av skipet. Les tilsvar fra selskapet lenger ned i saken.

LANG FARTSTID: Arnljot Grimstad (92) har seilt over store deler av verden. Foto: Privat
LANG FARTSTID: Arnljot Grimstad (92) har seilt over store deler av verden. Foto: Privat Vis mer

- Latterlig

Grimstad er særlig kritisk til lasterommet som vises i filmen. Skipene som gikk til Murmansk fraktet ulike typer krigsmateriell til Russland. Ifølge den tidligere seileren er det øyensynlig ikke plass til mye i lasterommet som vises i «Konvoi».

- Det såkalte lasterommet hadde ikke plass til noe som helst. Lasterommet var mindre enn kjøkkenet jeg står i nå, sier 92-åringen.

- Det var nesten latterlig da de skulle rigge opp en kanon i lasterommet. Da humret jeg, supplerer han.

- Flatt hav

Heller ikke framstillingen av havet er noe særlig i filmen, ifølge Grimstad.

- Det var komplett flatt hav. Den som bare har gått fra Honningsvåg til Vardø vet at det kan være kraftig sjø. Nei, det er veldig usannsynlig. Havet er ikke et stuegulv, sier han om framstillingen av det blå element.

Maskinrommet i filmen er heller ikke særlig troverdig, mener den tidligere seileren.

- Du slette tid … De viste en del av en dampmaskin-modell som minte om noe på Teknisk museum.

Godt skuespill

Grimstad har ikke selv seilet med noen som seilte de strabasiøse rutene til Murmansk, men han forteller at det norske dampskipet Askeladden gikk seilasen. Grimstad kjenner en som var om bord.

- Den greide turen til Murmansk. Der hentet de tømmer tilbake. På tilbakeveien, julaften 1942, ble de angrepet av tyske fly.

Vikebladet har omtalt konvoien som ble angrepet julaften 1942.

- Tror du de om bord ville kjent seg igjen i filmen?

- Ikke i det hele tatt!

MURMANSK: D/S Askeladden seilte til Murmansk i 1942. Foto: Photoship
MURMANSK: D/S Askeladden seilte til Murmansk i 1942. Foto: Photoship Vis mer

Tross sin kritikk har skribenten og den tidligere seileren også gode ting å si om «Konvoi».

- Det var godt skuespill. Konflikten mellom kapteinen og styrmann var fint konstruert og godt spilt. Jeg er enig med styrmann, jeg ville også snudd til Island, sier Grimstad.

- Hadde fortjent bedre

Grimstad forteller at flesteparten av skipene som seilte til Murmansk var engelske og kanadiske.

- Det var enorme tap. Mellom 1000 og 1500 sjøfolk mistet livene. Det var vel 104 skip som ble torpedert, sier han og legger til:

- Det var ikke bare kamp mot tyskerne, men kamp mot de enorme elementene havet skapte. De som våget livet hadde fortjent noe bedre enn den filmen der.

- Ikke dokumentarfilm

- I omtalen til «Konvoi» har vi valgt å innlede med å si at den er inspirert av virkelige hendelser. Det er fordi den er det, skriver filmens produsenter Catrin Gundersen og Martin Sundland i en e-post til Dagbladet.

Fantefilm har latt seg inspirere av konvoien PQ-17 som ble angrepet i 1942.

- Samtidig har vi også latt oss inspirere av hendelser fra flere av de andre konvoiene som gikk fra Storbritannia og Island til Sovjetunionen under den andre verdenskrig.

Freds- og menneskerettighetssenteret Arkivet og museums skipet D/S har Hestmanden har bidratt til filmen, opplyser Fantefilm.

- Bjørn Tore Rosendahl fra Arkivet er tydelig i sin tale: «I arbeidet som historisk konsulent for filmen har jeg opplevd at Fantefilm hele tida har forholdt seg til den ekte historien med respekt og tatt på alvor hvordan krigserfaringene har preget tusenvis av krigsseilere og deres familier.», skriver Gundersen og Sundland.

- Gikk i konvoi

Produksjonsselskapet er heller ikke enig i Grimstads kritikk om at skipet i filmen er for lite.

- Filmens skip er bygget etter modell av blant annet D/S Hestmanden, som gikk i konvoi både under første og andre verdenskrig, i tillegg til å gjennomføre seilaser til både Arkhangelsk og Svalbard, skriver Gundersen og Sundland.

Samtidig understreker produksjonsselskapet at filmen har mottatt gode kritikker. Fantefilm nevner blant annet skussmål fra krigsseiler Ole Furuholt overfor Fædrelandsvennen som «helt spesielt».

Furuholt sa han «satt i spenning hele tida» og ga filmen terningkast fem i avisa.

- Jeg synes de har fanget det veldig bra. Forholdene som er skildret om bord er nok likevel mer kummerlige enn det jeg opplevde. Men alt i alt var dette en veldig god film, sa Furuholt til avisa.

- Vi støtter oss på hans tilbakemelding og siterer samtidig Dagbladets egen anmelder som ga filmen en klar sekser med sitatet: «Storslagen, nervepirrende og dypt medrivende … bør oppleves på det store lerretet», skriver Gundersen og Sundland.