(Dagbladet): - Det startet vel smått for omtrent ni år siden. De startet å terge meg, og jeg ble redd for å si ting høyt i timen. Jeg ble ikke invitert i bursdager. Det var småting som etter hvert ble til mobbing. Senere ble det verre. Da jeg gikk i sjette- eller sjuendeklasse begynte de å dytte og sa stygge ord til meg. Jeg satt mye alene og følte at jeg ikke hadde noen å være med.

Det forteller Victoria Grøtting (19) som i løpet av årene har vært bosatt i både Møre og Romsdal, Midt-Trøndelag og i Sør-Trøndelag for å forsøke å slippe unna det hun beskriver som vonde ord og hendelser.

- På ungdomsskolen og videregående ble det et mareritt. De begynte å ta av meg klær, tok fra meg tingene mine, tente på håret mitt, sprang etter meg med kniv og spytta på meg.

- Følte vi hadde tapt

19-åringen sier at hun flere ganger byttet skole, men at mobbingen ikke avtok. Da hun forsøkte å fortelle om hendelsene, opplevde hun å ikke bli tatt på alvor.

- Jeg og familien ga nye skoler en sjanse i håp om at det skulle avta, men det var ikke så enkelt. Da jeg gikk på videregående fikk jeg beskjed om at det beste kanskje var å flytte. Jeg følte vi hadde tapt kampen. Når du skal hjem fra skolen og må regne for å finne ut om du rekker den første bussen, slik at du ikke blir dytta på veien hjem, da er ikke ting som de skal være, forteller Victoria Grøtting til Dagbladet.