MOTSTANDER AV RESERVASJONSRETTEN: Advokat Geir Lippestad . Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
MOTSTANDER AV RESERVASJONSRETTEN: Advokat Geir Lippestad . Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

- Mange blir abortert bort nesten automatisk og det er veldig trist

Geir Lippestad kaster seg inn i reservasjonsdebatten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Reservasjonsretten er en underlig konstruksjon. Det kan ikke være mulig å reservere seg mot en lovpålagt tjeneste. Skal offentlige forsvarere reservere seg mot å forsvare mennesker som har et livssyn som avviker sterkt fra ens eget? For eksempel ekstremister? Det vil stride mot selve kjernen i rettssikkerhetsverdiene, sier advokat Geir Lippestad til Dagbladet.

Han kaster seg med det inn i reservasjonsrett-debatten. Det gjør han som mottaker av Livsvernprisen for 2014, som deles ut av antiabort-organisasjonen Menneskeverd. 

- Man har plikt til å gjøre ting man ikke liker i visse yrker, eller så man finne seg noe annet å gjøre. Menneskerettigheter har det selvfølgelige utgangspunkt at kvinner bestemmer over sin egen kropp, det står sterkt i Norge og det er riktig, sier Lippestad.

Les stort intervju med Lippestad om tida etter terrorsaken, savnet etter datteren Rebekka og de nye rollene i Dagbladet + i dag (krever abonnement).

- Det er vanskelig situasjoner og mange etiske problemstillinger. Og jeg kan forstå argumentene til de som er for denne retten. Men jeg mener vi heller bør jobbe på en annen måte for å redusere antallet aborter, sier Lippestad.

- For mange Det ble utført 15 216 aborter i Norge i 2012. Tallet ligger nokså stabilt. Lippestad mener tallet må ned. Men at løsningen altså ikke er at leger skal kunne reservere seg mot å henvise kvinner til abort.

- Partene vil ikke bli enige om det er kvinnenes eller det ufødtes livs rettigheter som skal gå foran. Men det jeg tror de aller fleste er enige i at vi bør få ned aborttallene. Det er ingen som tenker at det er bra at vi har mange aborter. Og det kan politikerne gjøre masse med, sier han.

Lippestad får Livsvernprisen sammen med sin kone Signe Lippestad for sitt engasjement for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Lippestads datter Rebekka døde 13. juni i fjor. Hun var multihandikappet, nesten døv, hadde nedsatt immunforsvar, og ble bare 17 år. 

Frykter sorteringssamfunn Erfaringene fra livet med datteren og tida som generalsekretær i Hørselshemmedes landsforbund har gjort at Lippestad har engasjert seg mot sorteringssamfunn-tendenser. Han mener mange vordende foreldre i dag opplever at de nærmest blir oppfordret til å ta abort hvis de finner ut at de vil få et funksjonshemmet barn.

- I helsevesenet legges det ned ganske store ressurser for å avdekke under svangerskapet om et barn er funksjonshemmet. Og hvis det avdekkes, svarer de aller fleste som blir spurt, at de blir ledet inn på én vei: Mot abort. 

- Det må legges opp annerledes. Det må selvsagt være mulig med abort. Men det må også være noen som forteller de som er gravide om hvilke rettigheter de har, hvilke muligheter som finnes og hvor gode liv barn med funksjonshemninger faktisk kan leve. Det gjøres ikke i dag og det bekymrer meg og er veldig betenkelig, sier Lippestad.

- Det er mange som blir abortert bort nesten automatisk og det er veldig trist.

Kjærlighet Han sier det er naturlig at alle foreldre ønsker seg friske barn.

- Men så får vi de barna vi får. Og vi blir minst like glade i de barna som er annerledes. Den kjærligheten oppstår i det sekundet de blir født. Og barna er like viktige for familiene og samfunnet som andre barn, og de setter like store spor i foreldres sjel og sinn. Det er utfordringer som ikke skal bagatelliseres, men vi er heldige som bor i et samfunn med hjelpe- og støtteordninger som kan balansere for mye av det.

- Sammensurium Lippestad er for øvrig på linje med Venstre i reservasjonsspørsmålet. 

 Helsepolitisk talsmann Ketil Kjenseth gikk i går ut i Dagbladet og manet avtalepartnerne i regjeringen og Krf om å roe seg. Venstre frykter også at en lovfestet rett for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner, bare blir første skritt.

- Spørsmålet er da hvilken rett legene vil ha neste gang, og eventuelt andre yrkesgrupper. Mange vil føle på sin egen samvittighet knyttet til ulike spørsmål i ulike yrker. Da er vi i ferd med å regulerer vi oss inn i et sammensurium av byråkrati og politikk, sa Kjenseth.