Mange døde og syke av kreft

Tusenvis av soldater er blitt utsatt for strålingsfare fra radar siden 1950-åra og den kalde krigen. Mange er døde eller syke av kreft. Avsløringene har utløst en strøm av erstatningskrav i flere NATO-land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens temaet er ukjent for dem det gjelder i Norge, har hittil minst 250 tyske radaroperatører i Bundeswehr fått erstatning. En tysk kommisjon konkluderte med at «radarpersonell i en periode fram til ca. 1975 ikke kan utelukkes å ha vært utsatt for ioniserende stråling i et omfang som er helseskadelig».

Hyppighet av leukemi, lymfekreft, testikkelkreft og andre kreftformer har satt sinnene i kok hos soldater, deres pårørende og ansatte på tvers av landegrensene, som i årevis - uten beskyttelse - arbeidet tett på radarer. De berørte mistenker NATO for helt siden 50-åra å ha kjent til risikoen forbundet med strålingen.

I løpet av fire tiår under den kalde krigen satte NATO opp NIKE- og HAWK-batterier i land etter land. I Norge skulle NIKE-batteriene i Asker, Våler, Trøgstad og Nes beskytte Østlandet mot luftangrep.

Dansk reaksjon

Danmarks tidligere forsvarsminister Svend Aage Jensby måtte på bakgrunn av at den tyske kommisjonsrapporten erkjenner at det kan være en sammenheng mellom stråling fra radarer og kreft hos nåværende og tidligere danske soldater. Saken ble tatt opp i Folketinget.

Den danske forsvarskommandoen anbefalte derfor i februar 2003 at stort sett alle radarsystemer ble undersøkt, samt de soldater som har gjort tjeneste med radar fra 1950-åra fram til i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarskommandoen i Danmark opprettet dessuten en hotline for å ta seg av de mange henvendelsene.

Belgiske myndigheter har på sin side sørget for å «gjenskape» strålingen fra NIKE- og Hawk-radarer i et laboratorium for å gjennomføre et langvarig dyreforsøk. I tillegg henter de ut og gjennomgår helseinformasjon for over 30 000 nåværende og tidligere befal og soldater, for å kartlegge radarfaren og tallet på kreftrammede som har jobbet med rakettsystemer.

I USA arbeidet utallige personer med radarsystemene.

Informerte?

Amerikanske veteraner og deres pårørende har samlet seg og forbereder gruppesøksmål i El Paso i Texas mot radarprodusentene, med krav om bortimot tre milliarder kroner, sammen med europeiske NATO-soldater. I Tyskland har militærpersonell reist erstatningskrav mot myndighetene.

Alle NATO-landene ble informert om radargranskingen og erstatningssakene som pågikk i Tyskland, fortalte en kilde i det tyske forsvarsministeriet til nyhetsbyrået Reuters vinteren 2002. Alle landene hadde rapportert tilbake at de ikke var kjent med noen krefttilfeller som kunne knyttes til radarstråling.

-  Det tror jeg ikke på. Slike radarsystemer var overalt i NATO-landene og USA, kvitterte den tyske advokaten Reiner Geulen, som representerer de mange hundre tyske militære som mener de har utviklet kreft etter å ha jobbet på radarsystemer. Flesteparten har jobbet på HAWK- eller NIKE-systemer. Berlin-advokaten har også greske og britiske kreftsyke forhenværende soldater på klientlista.

Danske saker

-  Flere saker står fortsatt åpne. Rundt 250 av våre klienter har hittil fått erstatning i form av pensjon, men ikke erstatning for lidelser eller skader de er påført. Pensjonen varierer fra 250 til 400 euro i måneden, forteller Geulens advokatkollega dr. Remo Klinger til Dagbladet.

Danske myndigheter har tatt spørsmålet om helserisiko forbundet med arbeid på radar i forsvaret svært alvorlig.

-  Vi har erkjent at det er en viss risiko og grunn til å foreta undersøkelser. Bakgrunnen var at det dukket opp flere saker i Danmark, sier presseoffiser major Peter Abildgaard i den danske forsvarskommandoen til Dagbladet.

-  Var erstatningssakene som ruller i Tyskland, bakgrunnen for at det danske forsvaret tok opp temaet?

-  Vi kjenner ikke til at NATO-landene ble gjort oppmerksom på undersøkelsen i Tyskland. Men vi har kjennskap til undersøkelsen og de anbefalinger som ble framsatt i den forbindelse, sier Abildgaard.

Abildgaard opplyser til Dagbladet at den danske forsvarskommandoen har nedsatt en kommisjonsgruppe med representanter fra de operative kommandoene, materiellkommandoene, Forsvarets Sundhedstjeneste og forsvarskommandoen er med.

Formålet med gruppen er å samle størst mulig ekspertise innenfor dette området. Målet er best mulig sikkerhet for personalet.

Kreft i forsvaret

Samtidig har Kræftens Bekæmpelse gått i gang med å finne ut hvorfor ansatte i forsvaret har en økt forekomst av visse kreftformer. Sentralt i den omfattende kreftundersøkelsen står også stråling fra radarutstyr. Undersøkelsen involverer 8500 personer med og uten kreft og vil være ferdig i slutten av året.

<B>NIKE-BATTERIENE: NIKE ble laget for å kunne bekjempe «luft til bakke»-raketter og raske høytflygende kampfly.