Mange får beskjed om at barna deres ikke holder mål

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De siste dagene har småbarnsforeldre over hele landet fått brev fra skolen. Det inneholder en såkalt «skriftlig vurdering» fra læreren. Mange får beskjed om at barna deres ikke holder mål i forhold til kunnskapsløftet.

Jeg kjenner et av disse barna. La meg kalle henne Sofie. Hun er 11 år og går i femte klasse. Sofie er en blid og aktiv jentunge som sparker fotball og flyr med venner i nabolaget. Hun er midt i spretten, i den litt keitete fasen mellom barndom og pubertet. Den ene dagen på skoledisco, den neste leker hun med dukker.

I vurderingen av Sofie konstaterer læreren at hun har «lav måloppnåelse». Den tørre karakteristikken gjentas flere ganger over åtte alvorstunge tekstsider. Det handler først og fremst om at Sofie sliter med lesing og skriving. Likevel elsker hun å finne på historier, som hun skriver ned i små notisbøker. Det mangler kanskje noen doble konsonanter her og der, men hun er en fantasifull og morsom forteller.

Det står det ingenting om i vurderingen og heller lite om sosiale ferdigheter; om hun liker seg på skolen, om hun har venner, om hun er flink til å samarbeide, eller har andre positive egenskaper som er avgjørende for å bli et helt menneske. I en tidsalder full av retteprogrammer er det de doble konsonantene som feller henne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er viktig at foreldre får tilbakemeldinger om hvordan barna gjør det på skolen, men Sofies mor var usikker på hva hun skulle bruke den tekniske evalueringen til. Hun var også forundret over de pedagogiske manglene ved den.

Det er grunnfag psykologi å vite at det å fokusere på mestring fører til økt mestring, mens det å fokusere på det negative har motsatt effekt. Det plasserer barn i bås i en alder, hvor utviklingen går i rykk og napp, og hvor barn er sårbare for negativ kritikk.

Nå har regjeringen planer om å innføre lignende evaluering av barnehagebarn. Ikke bare det, den skriftlige vurderingen skal overføres til skolen, foreslås det i kunnskapsmeldingen. Dermed risikerer barn å være stemplet som taper i forhold til læremål allerede før de har hatt sin første skoledag.

Men på hvilket grunnlag? I den alderen er barn prisgitt sine foreldre. Noen er opptatt av å lære dem bokstaver og tall fra de knapt kan gå, mens andre mener de vil lære tidsnok. La dem leke uten press mens de kan. Noen vokser opp i hjem full av bøker, andre i hjem med foreldre som selv ikke mestrer norsk. Hvordan passer barndommens mangfold inn i en slik mal?

Norske elevers dårlige Pisa-resultater ser ut til å ha skremt skolemyndighetene til å ville teste stort og smått for å kvalitetssikre utdanningen. Problemet med slike vurderinger er at de blir tillagt en objektiv verdi som de ikke har. De er avhengig både av menneskene som ser og hva man måler.

Et moderne arbeidsliv vil en gang fryde seg over Sofies kreativitet og sosiale evner. Men enn så lenge måles hun etter en lest hun ikke passer perfekt inn i. Det er ingen trøst at hun ikke er den eneste som kommer skjevt ut.