DIAGNOSEKRITISKE TERAPAUTER: - Når vi setter en merkelapp på folk aner vi ikke hva det betyr for dem som får den. For noen er det greit, men andre opplever det som helt feil, sier psykologspesialist Toril Strømsnes og klinisk sosionom Turid Foss. Foto: Nina Hansen
DIAGNOSEKRITISKE TERAPAUTER: - Når vi setter en merkelapp på folk aner vi ikke hva det betyr for dem som får den. For noen er det greit, men andre opplever det som helt feil, sier psykologspesialist Toril Strømsnes og klinisk sosionom Turid Foss. Foto: Nina HansenVis mer

- Mange foreldre tør ikke protestere mot barnediagnoser

Jesper (6) fikk diagnosen ADHD. Det skulle han aldri hatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I 2008 var 4,8 prosent av alle barn under behandling i det psykiske helsevernet — det er en fordobling på ti år. I Magasinet i går kunne vi lese at om lag 70 prosent av disse barna får en diagnose.

Jesper fikk ADHD-diagnosen da han var 6 år gammel. Seinere viste denne diagnostiseringen seg å være mer til skade enn til hjelp.

- Da ekspertisen presenterte diagnosen, kjøpte jeg den umiddelbart. Endelig, tenkte jeg — det er derfor han er som han er. Og i en lang periode forklarte både vi foreldrene, barnehagen og etter hvert skolen og miljøet rundt han alt han sa og gjorde med diagnosen, sier moren til Jesper.

Til og med Jesper selv forsto seg selv som en som gjorde som han gjorde fordi han «hadde» ADHD.

Diagnoser
Føringene innen det psykiske helsevernet sier at de som får et tilbud i spesialisthelsetjenesten skal vurderes med tanke på diagnostisering.

Klinisk sosionom Turid Foss og psykologspesialist Toril Strømsnes er kritiske til denne praksisen. Foss har i mange år samarbeidet med «Jesper» og foreldrene hans.

- Fokuset på diagnoser kan forstyrre både dialogen og samarbeidet. Først må vi lytte til de det gjelder og være opptatt av deres beskrivelser, erfaringer og forståelse, sier hun.

Foss og Strømsnes forteller at mange diagnostiserte barn opplever å bli fratatt retten til å oppføre seg og reagere som andre barn.

- Når barn som har fått en ADHD-diagnose er lei seg, opprørt eller sinna og gir uttrykk for det, vil mange voksne tenke at det skyldes lidelsen eller at barnet ikke har tatt medisinene sine. Reaksjoner som ellers ville blitt sett på som normale, vil etter diagnostisering tolkes i lys av en konstatert dysfunksjon, sier Foss.

- Jesper sin væremåte ble ikke lenger gyldiggjort, og det må han ha følt at var grusomt urettferdig, sier moren.

Maktovergrep
Strømsnes forteller at hennes ekspertise som fagperson lett kan misbrukes i diagnosejakten.

- Som ekspert på barnets problem risikerer vi å utøve et maktovergrep, sier hun, men understreker at hennes ekspertise først og fremst handler om kunnskap om utvikling av samspill og kommunikasjon.

Og nettopp dette kjenner Jespers mamma seg godt igjen i.

DIAGNOSEN FORSTYRRER: - Fokuset på diagnoser kan forstyrre både dialogen og samarbeidet. Først må vi lytte til de det gjelder og være opptatt av deres beskrivelser, erfaringer og forståelse, sier klinisk sosionom Turid Foss. Foto: Nina Hansen
DIAGNOSEN FORSTYRRER: - Fokuset på diagnoser kan forstyrre både dialogen og samarbeidet. Først må vi lytte til de det gjelder og være opptatt av deres beskrivelser, erfaringer og forståelse, sier klinisk sosionom Turid Foss. Foto: Nina Hansen Vis mer

- Man får fort en type avviksstempel som er alvorlig for selvfølelsen. Fokus på hvorfor man føler som man føler blir ugyldiggjort, sier hun.

Foss og Strømsnes ønsker også å poengterer fagfeltets ansvar.

- Som fagfolk bør vi hjelpe foreldre til å ta ansvar i samspillet med barna sine og slutte å lete etter feil både hos foreldre og barn.

Rett til å føle
Jesper har ikke lenger ADHD-diagnose.

Selv om moren hans nærmest bad om en diagnose, og fikk det, forsto hun etter mange år at problemene lå like mye hos henne og i relasjonen mellom henne og far, som hos sønnen.

- Da jeg innså dette, skjønte jeg at Jesper var feildiagnostisert og at det avgjørende for at han skulle kunne gjenhente sin selvrespekt var å si unnskyld til han.

Denne samtalen forandret Jesper, den forandret alt. Han er blitt en velfungerende gutt, og hans reaksjon til folk rundt seg blir bare bedre for hver dag som går.

- Historien om Jesper viser hvordan diagnoser kommer i veien for gode løsninger. Mammaen klarte å ta ansvaret for eget liv, og dermed hjelpe sønnen. For oss terapeuter er dette et godt eksempel på både diagnosens uheldige makt, og et eksempel på det vi tror faglig sett gir de beste utviklingsmuligheter for barn som av ulike grunner strever i livet sitt, sier Foss og Strømsnes.

SAMSPILL: Psykologspesialist Toril Strømsnes forteller at hennes ekspertise som fagperson lett kan misbrukes i diagnosejakten.

- Som ekspert på barnets problem risikerer vi å utøve et maktovergrep, sier hun, men understreker at hennes ekspertise først og fremst handler om kunnskap om utvikling av samspill og kommunikasjon. Foto: Nina Hansen
SAMSPILL: Psykologspesialist Toril Strømsnes forteller at hennes ekspertise som fagperson lett kan misbrukes i diagnosejakten. - Som ekspert på barnets problem risikerer vi å utøve et maktovergrep, sier hun, men understreker at hennes ekspertise først og fremst handler om kunnskap om utvikling av samspill og kommunikasjon. Foto: Nina Hansen Vis mer