BEKYMRET: Reidun Bohinen forteller om store problemer etter at de enslige mindreårige asylsøkerne begynte på Ulstein ungdomsskole. - Mange av de er kjekke gutter, og jeg er ikke ute etter å straffe eller ta noen, men vi må ha en skikkelig diskusjon om hvordan vi skal løse dette, sier hun.  Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BEKYMRET: Reidun Bohinen forteller om store problemer etter at de enslige mindreårige asylsøkerne begynte på Ulstein ungdomsskole. - Mange av de er kjekke gutter, og jeg er ikke ute etter å straffe eller ta noen, men vi må ha en skikkelig diskusjon om hvordan vi skal løse dette, sier hun. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

- Mange fryktet for døtrene sine

Da to mindreårige enslige asylsøkere ble anmeldt for overgrep, ble alle 26 tatt ut av skolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ULSTEINVIK (Dagbladet): Eneboligene slingrer seg oppover fjellsida ovenfor vika i byen Ulsteinvik i Ulstein kommune.

Det er lite som tyder på at øykommunen med omkring 7000 innbyggere på Sunnmøre huser 290 asylsøkere. På asylmottaket Søre Sunnmøre bor asylsøkerne i boliger spredd omkring i sentrum og nærliggende bygder.

Ved foten av fjellet ligger Ulstein ungdomsskole, som har vært gjenstand for en av de mest opprørende sakene i lokalsamfunnet det siste året.

I dag markerer Dagbladet at det er fem år siden Den arabiske våren og at borgerkrigen i Syria brøt ut. Vi setter søkelyset på det som har skjedd med en spesialutgave av papiravisa, en nettspesial og en to timer lang TV-sending fra klokka 12.

13. februar i år sprakk nyheten. To mindreårige asylsøkere ved skolen etterforskes for seksuelt overgrep mot en annen elev. Kommunen gikk drastisk til verks, og tok ut alle de 26 enslige asylsøkerne mellom 15-18 år ut av ungdomsskolen.

ANGRER IKKE: Ordfører i Ulsteinvik Knut Erik Engh (Frp) tok initiativet for å ta ut alle de 26 enslige mindreårige asylsøkerne av ungdomsskolen. Han har fått kritikk for å være egenrådig og drastisk, men selv angrer han ikke. - Jeg kunne kanskje gått fram annerledes og informert flere, men jeg ville gjort det igjen. Jeg gjør det ikke for å straffe, men for å skape ro rundt saken.  
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ANGRER IKKE: Ordfører i Ulsteinvik Knut Erik Engh (Frp) tok initiativet for å ta ut alle de 26 enslige mindreårige asylsøkerne av ungdomsskolen. Han har fått kritikk for å være egenrådig og drastisk, men selv angrer han ikke. - Jeg kunne kanskje gått fram annerledes og informert flere, men jeg ville gjort det igjen. Jeg gjør det ikke for å straffe, men for å skape ro rundt saken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Det er ganske mange som ikke tør å snakke om det. De er redd for å bli stempla. Det er ikke jeg, jeg vil bare at ungene skal ha det trygt, sier Reidun Bohinen til Dagbladet.

Vinden blåser surt over skolegården foran den vinterferietomme skolebygningen. Bohinen forteller om sin 15 år gamle datter og hennes venninner.

- Jentene turte ikke gå hjem fra skolen. De var redde for å bli omringet av grupper. Jentene på 13, 14 og 15 år har fortalt foreldrene sine om kniping og beføling fra guttene. Min datter og to andre jenter ble låst inne på et rom på ungdomsklubben. Mange fryktet for døtrene sine. Sånn kan vi ikke ha det. Mange av guttene er veldig kjekke, men vi må få kontroll på situasjonen, sier hun.

I løpet av de 15 åra med asylanter spredd omkring med ansvar for egne hus, har det vært lite snakk om dem som har kommet til øykommunen.

Men Ulsteinvik har fått oppleve presset av de 31 145 asylsøkerne som kom til landet i fjor. Selv om det bare ble opprettet 60 nye ordinære mottaksplasser, har etableringen av et mottak for 30 enslige mindreårige rørt ved noe. Ungguttene, de fleste afghanske, én pakistansk og noen eritreere, kom til Ulsteinvik i høst og har fått undervisning på ungdomsskolen der de aller fleste av dem er yngre enn dem.

De har flyktet fra alt de kjente, gjennom et Europa som ikke var til å kjenne igjen. Selv om mottaks- og skoletilværelsen i Ulsteinvik trolig er det nærmeste de kommer hverdag og trygghet siden de reiste har de unge guttene kommet til en fremmed verden. En verden der fallende oljepriser, mindre offshoreaktivitet og økt arbeidsledighet er den største bekymringen.

ETTERFORSKER OVERGREP: Fungerende lensmann i Ulsteinvik, Leif Arne Mork, forteller at politiet har merket seg ryktespredning om saken på ungdomsskolen. Politiet etterforsker to mindreårige asylsøkere for overgrep av ei jente ved ungdomsskolen. 
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ETTERFORSKER OVERGREP: Fungerende lensmann i Ulsteinvik, Leif Arne Mork, forteller at politiet har merket seg ryktespredning om saken på ungdomsskolen. Politiet etterforsker to mindreårige asylsøkere for overgrep av ei jente ved ungdomsskolen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- For dem er det nytt å se kvinner. De tenker «oi, hun smiler til meg». Jeg har snakket med dem. Flere av dem er lei seg og skammer seg. Jeg har spurt «hvorfor gjør du det?». Men de er bra, unge folk, sier Majid Al-Rojyb (60).

Palestineren har vært asylsøker i Ulsteinvik i tolv år. Han kjenner plassen og han kjenner folkene han beskriver som varme.

- Jeg har selvsagt merket endring det siste halve året. Jeg forstår at nordmenn er engstelige for penger og skatt. Som flyktning må man jobbe hardt for å være et godt menneske som er akseptert og respektert, sier han til Dagbladet.

I oktober ble en tomannsbolig i Ulsteinvik, som huser 12 utenlandske flyktninger fra Somalia og Afghanistan, påtent to ganger. I Sverige hadde det vært flere asyl-branner, og med en ulmende motstand mot innvandringen til Norge, var det mange som tenkte sitt om de to påsatte brannene.

- De to brannene har ingenting med asylsaken å gjøre. Den første er oppklart, og det foreligger en tilståelse uten noe spesielt motiv. Det er ingen som har status som mistenkte i den andre brannen, men det er ingen grunn til å tro at det var noe motiv om å skade personene fordi de er utenlandske, sier fungerende lensmann Leif Arne Mork.

FAR: Mahmoud Pour er asylsøker fra Iran og bor i Ulsteinvik med kone og to barn. Etter bare to år i småbyen snakker han sunnmørsdialekt. Hans 15 år gamle datter går selv på Ulstein ungdomsskole, og Pour forteller at hendelsen med de enslige mindreårige er vanskelig. 
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FAR: Mahmoud Pour er asylsøker fra Iran og bor i Ulsteinvik med kone og to barn. Etter bare to år i småbyen snakker han sunnmørsdialekt. Hans 15 år gamle datter går selv på Ulstein ungdomsskole, og Pour forteller at hendelsen med de enslige mindreårige er vanskelig. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

24 av de 26 unge afghanerne er ikke anmeldt eller mistenkt for noen ting. Likevel har kommunen tatt dem ut av ungdomsskolen der de fikk undervisning og flyttet dem til idrettsanlegget tilknyttet Hødd. Ordfører Knut Erik Engh grep inn i saken og er blitt beskyldt for å være egenrådig og drastisk.

- Jeg ville gjort det igjen, men jeg burde kanskje informert politikerkollegene. Vi ønsket ro rundt saken og de bekymringsmeldinger som kom. Det mener jeg vi har klart. Det var ikke for å straffe dem, men det som skjedde var verken bra for elevene eller skolen. guttene hadde ikke undervisning med de andre, så det var heller ikke integrerende, sier Engh, og understreker at tiltaket er midlertidig.

Debatten om flyktning- og asylkrisa har gått fra hvordan vi kan hjelpe - med alt fra vinterklær til kosebamser - til hvordan vi kan stramme inn. Fra bildene av døde Alan Kurdi (3) på stranda i Bodrum i Tyrkia til masseovergrepene i Köln på nyttårsaften.

Kommune-Norge og asylinstituttet er satt under press.

- Ulstein er vant til å ta imot folk utenfra, men denne saken har rørt ved noe vi ikke har sett før. Jeg skal ikke prøve å forklare det, men vi må ta det på alvor. Dette blir diskutert heftig overalt. Det verste er å tie det i hjel. Heldigvis har vi fått et debattklima med klare standpunkt man ikke kunne kommet med for noen måneder siden uten å bli stempla, mener ordføreren.

LENGEVÆRENDE: Maied Al-Rojyb har bodd i Ulsteinvik i tolv år. Palestineren kjenner mange i byen og sier ingen har problemer med ham. Han har imidlertid merket forskjeller etter flyktningkrisa var på alles lepper og hendelsen på ungdomsskolen. - For 6-7 måneder siden visste ingen hvor asylmottaket var. Nå er det annerledes. Det har kommet flere og flere nye ansikter, sier han. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
LENGEVÆRENDE: Maied Al-Rojyb har bodd i Ulsteinvik i tolv år. Palestineren kjenner mange i byen og sier ingen har problemer med ham. Han har imidlertid merket forskjeller etter flyktningkrisa var på alles lepper og hendelsen på ungdomsskolen. - For 6-7 måneder siden visste ingen hvor asylmottaket var. Nå er det annerledes. Det har kommet flere og flere nye ansikter, sier han. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer