«Mange har lidd mer enn meg»

RANGOON (Dagbladet): - Jeg har en helt spesiell svakhet for Norge, sier fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi til Dagbladet. Hun gleder seg til å reise til Norge, men tør ikke forlate Burma før hun er sikker på å få komme tilbake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De hvite jasminblomstene er på plass i Aung San Suu Kyis hår når hun tar imot oss på sitt kontor. Hun utstråler ro, tilstedeværelse og styrke. Hun lytter oppmerksomt, og svarene hennes er direkte og velartikulerte.

Dagbladet møter en usedvanlig karismatisk Aung San Suu Kyi som nettopp har sluppet ut av det burmesiske regimets husarrest.

Det er takket være at vi kommer fra Norge vi får snakke med henne så kort tid etter løslatelsen.

- Dere har vært veldig gode mot oss. Vi opplever at nordmenn har støttet vår kamp for demokratiet fordi dere virkelig tror på demokrati og er opptatt av Burmas lidelser. Det er noe spesielt når land og mennesker viser trang til å hjelpe, og at de har evnen til å leve seg inn i andre mennesker nød. Det er kjærlighet og medfølelse, sier fredsprisvinneren fra 1991 som ennå ikke har fått holde sitt nobelforedrag i Oslo.

Det er likevel ikke fredsprisen hun er mest opptatt av.

- Det er først og fremst Norge jeg vil komme til, sier hun.

Tror på framtida

- Du har blir arrestert etter løslatelse før, er det annerledes denne gangen?

- Det har skjedd forandringer i Burma siden min forrige løslatelse, og denne gangen føler jeg at utviklingen har gått den rette veien. Stemningen rundt løslatelsen min nå er mye bedre enn den var i 1995. Jeg liker å tro at det er mer forståelse mellom Den nasjonale liga for demokrati (NLD) og myndighetene i dag enn tidligere.

- Myndighetene har lenge snakket om et såkalt disiplinert demokrati. Ville du under noen omstendigheter gått med på et «disiplinert» demokrati?

- Jeg synes ikke at det ikke er noen grunn til å snakke om «disiplinert» demokrati. Hvis du sier at demokratiet er bygd, styrt og bestemt av folket, så sier du også at folket er disiplinert nok til å akseptere betingelsene. Derfor tror jeg det er overflødig å snakke om «disiplinert» demokrati.

Ikke et offer

- Tror du burmesiske myndigheter vil la deg returnere hvis du forlater landet?

- Jeg skal definitivt ikke dra før jeg er sikker på å få komme tilbake til Burma, men jeg håper selvfølgelig at det vil bli så snart som mulig.

- Du har ofret mye for Burma. Har det vært verdt det?

- Jeg liker ikke å bruke ordet offer, og har alltid sagt at man gjør et valg. Jeg har valgt å gå inn i kampen for demokrati, ingen tvang meg til å gjøre det. Jeg synes ikke det er riktig å gjøre noe for så å si «Å, så mye jeg har ofret». Hvis du føler det slik, burde du ikke vært involvert fra begynnelsen av. En annen måte å se det på, er at det er mange mennesker som har lidd i vår kamp for demokratiet. Jeg kan med sikkerhet slå fast at mange har lidd mye mer enn meg, og at jeg ikke har noe å klage over i forhold til dem. Hvis du sier at du ofrer mye, sier det mye om at ditt engasjement i saken ikke er helt ærlig. Det er visse ting jeg har måttet gi fra meg, men jeg ser ikke på det som et offer.

- Er du villig til å inngå en avtale der Burmas generaler får amnesti for sine handlinger?

- Jeg er alltid forsiktig med ordet avtale. Det ligger noe uhederlig i det. Jeg ser for meg at vi kommer fram til en avtale som begge parter kan leve med, og som kommer majoriteten av folket til gode. Det er det viktigste. En avtale innebærer selvsagt å gi og ta. Det samme vil du se i andre land som har gått fra diktatur til demokrati.

Leder-spørsmål

- På Øst-Timor har Gusmao lenge sagt nei til å være president, men nå har han gitt etter for press fra folket. Vil du være villig til å lede Burma?

- Det er vanskelig å si noe om det nå. Jeg har aldri stilt betingelser for hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre. Det er for tidlig å snakke om slike ting nå.

- Hva tror det burmesiske folket håper på ved din løslatelse?

- Folk håper på det beste. Jeg må innrømme at mange håper, men de gjør ikke så mye rent praktisk. Det er forståelig at etter å ha vært undertrykt i så mange år, vet ikke lenger burmeserne helt hva de kan gjøre. På en måte kan du kanskje si at de ennå ikke har nok selvtillit. Jeg har tidligere brukt Vaclav Havels uttrykk om de avmektiges makt. Folk trenger å vite at de har makt, at de har noe å bidra med for framgangen i dette landet. Det er det jeg vil få dem til å innse.

- Hva er ditt folks største problemer i dag?

- Jeg tror de fleste er mest opptatt av sitt daglige liv, ting som helse, utdannelse og barn. Alle disse tingene er viktige i den økonomiske situasjonen vi har nå. Folk har ikke mulighet til å gi barna den helsen eller utdannelsen de trenger på grunn av sin økonomiske situasjon. Jeg tror at for vanlige folk er dette den største bekymringen, men jeg tror mange ikke innser at dette er knyttet til politikk. Du kan ikke skille politikk fra økonomi eller sosiale faktorer.

Sanksjoner

- Bør sanksjoner mot Burma fortsatt opprettholdes?

- Sanksjonene må opprettholdes til vi har forhandlet ferdig med myndighetene.

- Jeg tror ikke vi har funnet bevis for at sanksjonene har skadet det burmesiske folket. De har vært klart begrenset, og mange av dem som har lidd under sanksjonene, har tilhørt næringslivet. Selvfølgelig er vanlige folk blitt utsatt, men vi har ikke funnet bevis for at store antall burmesere har lidd som følge av sanksjonene. Uansett er mesteparten av næringslivet i Burma etablert av land som ikke har innført sanksjoner. Så hva er egentlig alt dette snakket om sanksjoner.

- Du tror ikke sanksjonene har spilt noen rolle i det hele tatt?

- Sanksjoner spiller en rolle. De gir en politisk melding, men når folk snakker om sanksjoner, snakker de som oftest om de amerikanske sanksjonene. EU har egentlige ikke innført sanksjoner. Når man vet at de fleste investorer i Burma kommer fra andre land enn USA, skjønner man at det har vært mye unødvendig oppstyr om disse sanksjonene.

- Hvordan ser det nye Burma ut i dine øyne?

- Demokrati. Det er ett ord, men inneholder alt, sier Aung San Suu Kyi.

IKKE ET OFFER: - Jeg har valgt å gå inn i kampen for demokrati, ingen tvang meg til å gjøre det, sier Aung San Suu Kyi. Bildet er tatt mens hun satt i husarrest.