Lønna kommer inn, regninger skal betales, man har kanskje lyst til å kjøpe seg noen greier, men tenker at man skal spare litt også. Men én og annen ting utgjør vel ikke stort? Plutselig er mye mer av lønna borte enn det man egentlig planla.
Kjenner du deg igjen?
Ifølge en artikkel NRK skrev i 2019, hadde 175.000 nordmenn forbrukslån da. Det er lån man kan ta uten å stille sikkerhet i egen eiendom, eller ha noe egenkapital - som man må om man skal søke om andre lån. Disse er også ofte mye dyrere enn vanlige lån.
I tillegg til alle som hadde forbrukslån, hadde også over en halv million nordmenn kredittkortgjeld, som det løper rente på.
Sjekk lenger ned i saken for 10 sparetips
Vil hjelpe
Ekspertene: Slik «dobler» du feriepengene
Dagbladet PlussMiriam Faranso (23) er akkurat ferdig på økonomistudiet, og skal begynne på en master som siviløkonom til høsten.
Hun sier til Dagbladet at det er mange som sliter med å få kontroll på økonomien sin, og at det ofte kan virke mer overveldende enn det egentlig er.
- Når man spør fagfolk om hvordan man skal sette opp budsjett og liknende, får man gjerne svar med store ord, og regnestykker som gjør at det hele virker veldig komplisert.
Hun ønsker nå å nå ut til både voksne og unge for å forklare alt på en enkel måte, sånn at flere skal få oversikt over inntektene og utgiftene sine.
- Det å sette opp budsjett er noe man ofte blir fortalt at man skal gjøre, men det virker som om det tar veldig lang tid. Realiteten er at det fra start til slutt bare trenger ta fem minutter, forklarer hun.
Luksusfellen
23-åringen ble først fascinert av økonomi for rundt ti år siden, da hun begynte å se på Luksusfellen.
- Jeg ble sittende og lure på hvordan folk klarte å komme seg til et punkt, der de endte opp med så mye gjeld at de havnet på TV. Det viser bare at vi fort kan legge oss til uvaner som kan få store konsekvenser.
Miriam forteller videre at hun var selv glad i å shoppe, og gjerne kjøpte dyre produkter framfor billige, fordi pakningen kanskje så finere ut.
- Jeg måtte ta et skritt tilbake på et punkt, og bare spørre meg selv hva det var jeg dreiv med, og hvorfor jeg ikke bare valgte det billige produktet, om det var det samme bare uten den fancy innpakningen.
Etterhvert innså hun at dette var noe flere sleit med, og hadde lyst til å gjøre sitt for å hjelpe.
Budsjett på 1-2-3
Via Instagramkontoen @økonomi_studenten, prøver hun å legge ut poster og svare på spørsmål angående privatøkonomi, og hvordan det kan bli mye enklere å forholde seg til.
Børsmillionær på seks år
Dagbladet Pluss- Jeg bestemte meg i vår for å lage kontoen, og har fått så mye god tilbakemelding fra folk som ser den, om at de plutselig har fått bedre kontroll.
Hun har blant annet laget en enkel mal for hvordan man setter opp et budsjett, der alt man trenger å gjøre er å føre inn inntekt og utgifter.
- Det er så mange som drømmer om å kunne kjøpe seg egen bolig og det å ha litt økonomisk frihet, men så bruker man alle pengene sine i det de tikker inn på konto. Så jeg vil prøve å lære bort det jeg kan, på en positiv måte.
Økonomistudenten sier hun alltid har som mål at innleggene sine på Instagram skal være enkle å forstå, og bruker av og til stories på å nå ut til folk, for å få de til å stille de spørsmålene de lurer på.
Ni sparetips:
Miriam har samlet ni økonomitips til deg som skal studere til høsten.
1. Bruk Spotify Premium Student, istedenfor vanlig Spotify Premium. Studentversjonen koster 54 kroner i måneden, mens den vanlige koster 109 kroner. Dette blir 660 kroner spart i løpet av ett år.
2. Vær prisbevisst. Se på kilo- og literpris når du handler i dagligvarebutikken, istedenfor å se på stykkprisen. Ofte blir vi lurt til å handle dyrere varer bare på grunn av utseende. Rødløk i strømpe kan fort koste dobbelt så mye som de i løsvekt.
3. Bruk studentrabatter. Studenttorget har en fin oversikt over disse. Velg byen du bor i, så får du alle studentrabattene den byen tilbyr.
4. Ikke bruk penger du ikke har. Lær deg forskjellen mellom «trenger» og «vil ha». Du trenger ikke nye jeans, hvis du har seks par fra før av, men du trenger nye sko om det paret du bruker har blitt ødelagt.
5. Gi deg selv ukelønn. Når stipendet kommer inn bør du få en oversikt over inntektene og utgiftene dine den måneden. Sett på et enkelt budsjett og gi deg selv ukelønn hver mandag. Har du 10.000 kroner i inntekter og 6.000 i utgifter, så kan du sette av 500 kroner til sparing og ha 875 kroner i ukelønn. Da strekker pengene til hele måneden, og du kan leve mer behagelig.
6. Sett opp e-faktura/avtalegiro på regningene dine. Da blir de automatisk betalt på forfallsdatoen sin. Er du dårlig på å betale regninger, så kan man ende opp med unødvendige purregebyr. I verste fall kan du få betalingsanmerkning, som kan stå i veien for et eventuelt boliglån i framtida.
7. Få en oversikt over abonnementene dine. Avslutt alle strømmetjenester du ikke bruker. Om du har to abonnementer som ikke blir brukt, og hver av disse koster 99 kroner i måneden, så blir det 2376 kroner i året. Skal du bare ha en måned gratis hos for eksempel Netflix, bør du avslutte brukeren din med en gang du har opprettet den. For du kan fortsatt bruke den ut måneden, men slipper å bli trukket når abonnementet skal fornyes fordi du har glemt å avslutte det.
8. Prioriter BSU når du skal spare penger. Du får bankens beste rente på sparepengene dine, i tillegg til 20 prosent skattefradrag på årets innskudd.
9. Vær flink med storstipendet. Enten kan du bruke resterende penger til å gi deg selv månedslønn under studietida, eller sett pengene inn på BSU eller bufferkonto. Kos deg i fadderuka, men vær litt kritisk til pengebruken.
Spiser for 300 kroner uka
Lyst til å diskutere?
