Mange mobbeofre gruer seg til skolestart

Røde Kors blir oppringt av barn og unge som ikke vil begynne på skolen igjen.

SNART SKOLESTART: Røde Kors blir oppring av flere barn og unge som ikke har lyst til å begynne på skolen igjen etter sommerferien. Illustrasjonsfoto: Colourbox
SNART SKOLESTART: Røde Kors blir oppring av flere barn og unge som ikke har lyst til å begynne på skolen igjen etter sommerferien. Illustrasjonsfoto: ColourboxVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- De siste ukene før skolestart er det mange som gruer seg. Det er komplekst, og mobbing er ofte en del av et større bilde, sier Ane Bjørknes, rådgiver i Røde Kors sitt dialogtilbud for barn og unge, Kors på halsen.

En rapport fra Medietilsynet fra 2012 viser at 15 prosent av alle barn mellom 9 og 16 år jevnlig mobbes via nett eller mobil, og i første halvår i år hadde Kors på halsen dobbelt så mange henvendelser om digital mobbing som de hadde i fjor. Den kan være like ille som mobbingen som skjer på skolen.

- Ungdom skiller ikke mellom nettmobbing og mobbing i skolegården. For dem er det det samme, og for noen er dette så voldsomt og vanskelig at det kan utvikle seg til psykiske problemer, sier Bjørknes.

- «Liker» er viktig Gjennomsnittsalderen på dem som henvender seg til Kors på halsen er 14 år. Generalsekretær i Røde Kors, Åse Havnelid, savner en satsing på skolehelsetjenesten.

- Politikerne må ta større ansvar for å få til en bedre skolehelsetjeneste. Vi ser at det å ha en helsesøster eller en skolepsykolog ofte er til stor hjelp. Jeg håper dette også kan bli et tema i valgkampen, sier hun.

Havnelid mener det også er viktig med mer kunnskap om nettvett, både hos de unge, hos foreldrene og lærere.

- Det som spres på nett, blir aldri borte. Det som starter som en spøk, kan få store konsekvenser for et menneske. Mange får en aha-opplevelse når de ser hvilke konsekvenser et bilde eller en kommentar kan få, sier Havnelid.

Også noe så enkelt som «liker» på Facebook kan skape mobbe- eller ensomhetsfølelse. En tommel opp på Facebook eller et hjerte på Instagram kan bety mye for mange.

- At noen trykker «liker» på det man legger ut, er viktig. Mange reagerer på at de ikke får liker, mens andre får mange. De føler seg utelatt når alle andre i klassen «liker» hverandres skolebilde, men ikke det de selv har lagt ut, sier Bjørknes.

Mer åpenhet På nettprat-linjen (chat) på Facebook og telefonlinjen til Kors på halsen sitter over 100 frivillige som hvert år tar imot godt over 20.000 henvendelser. Hundrevis av disse handler om mobbing.

- Rundt skolestart tenker de unge blant annet mye på om situasjonen og vennegjengen blir den samme som før sommeren. Hvis de har opplevd nettmobbing i løpet av sommeren, lurer de på hvordan det blir å møte folk ansikt til ansikt igjen, sier Bjørknes.

Hun ser likevel en positiv utvikling i det at flere tar kontakt. Hun mener lavterskeltilbud som nettprat har gjort det enda enklere for ungdom å snakke om de vanskelige tingene.

På samme måte som det kan være enklere å mobbe noen på nett, kan det også være enklere å skrive om det vanskelige på en nettprat-linje på Facebook i stedet for over telefon.

- Vi opplever både en større åpenhet rundt mobbing og psykiske problemer og at flere tør snakke om det, sier Bjørknes.

(NTB)