NYTT OG GAMMELT:  Dette bildet fra Helset i Sogn og Fjordane illustrerer godt at mange nyere bolighus ikke er like solid konstruert som bygninger som er mer enn hundre år gamle. Storstormen «Dagmar» gjorde pinneved av det moderne huset til venstre, mens de gamle husene til høyre sto fjellstøtt i orkankastene.


Foto; Harald Vartdal/Fjordingen
NYTT OG GAMMELT: Dette bildet fra Helset i Sogn og Fjordane illustrerer godt at mange nyere bolighus ikke er like solid konstruert som bygninger som er mer enn hundre år gamle. Storstormen «Dagmar» gjorde pinneved av det moderne huset til venstre, mens de gamle husene til høyre sto fjellstøtt i orkankastene. Foto; Harald Vartdal/FjordingenVis mer

- Mange norske bygg tåler ikke uvær

Ekspertene advarer mot at Norge ikke har tatt klimaendringene på alvor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ekstremværet 2011 kommer til å bli et av de verste i manns minne. Flom, store nedbørsmengder og sterk storm har ført til store skader på bygninger og infrastrukturen.

Hittil har forsikringsselskapene fått inn 7.600 skademeldinger etter uværet Dagmar, og de totale erstatningskravene er på 456 millioner kroner, ifølge Finansorganisasjonen hovedorganisasjon (FNO). Summen ventes fortsatt å øke.

- Det blir nok noen tusen skademeldinger til i denne og neste uke, da det er en del treghet i systemet, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO til Dagbladet.

Dermed vil den totale erstatningssummmen bli minst 1,3 milliarder i 2011. Vi må helt tilbake til 1992 for å finne et så stort erstatningstall, da nyttårsstormen på Nord-Vestlandet i ga 33 000 skader og 1,3 milliarder kroner i erstatninger alene.

- Skal tåle uvær Klimaforskerne advarer om at været vi ser nå bare er den spede begynnelse: Klimaendringene vil føre til økt vind og mer nedbør, og hyppigere og mer ekstreme episoder av flom og skred. Samtidig mener flere eksperter at infrastrukturen og bygningene i Norge er altfor dårlig tilpasset den nye klimahverdagen.

- Vi har ikke tatt klimatilpasningene fullstendig på alvor. En ting er hvordan man bygger bygninger, en annen er hvor man plasserer dem i terrenget for å unngå flommer, ras og stormflo, sier forskningsleder Pål Prestrud i Cicero til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kim Robert Lisø i Sintef Byggforsk mener ekstremværet den seinere tid er en påminnelse om at vi i langt større grad må tenke risiko og sårbarhet ved planlegging av bygninger og infrastruktur.

- Det kan virke som om mange norske hus på utsatte steder ikke tåler de påkjenninger de blir utsatt for, og dermed ikke er tilpasset framtidas klima. Vi kan dessverre ikke alltid forutse eller ta høyde for de mest ekstreme påkjenningene klimaet utsetter oss for - men norske bygninger skal tåle uvær! I mange tilfeller bygger vi rett og slett ikke godt nok, sier han.

Fare for råteskader øker Lisø mener at regelverket er tydelige på at bygninger og infrastruktur skal tåle de kreftene de blir utsatt for.

- Etter min vurdering er regelverket godt nok. Nøkkelen til økt kvalitet i byggenæringen, hos myndighetene og kommunene er kompetanse. Kravene til kompetanse må skjerpes, og vi må få et langt større fokus på sikkerhet - gjerne med offshoreindustrien som forbilde. Bygninger og infrastruktur må rett og slett bli mer klimarobust, sier han.

Økte nedbørsmengder og utfordringer knyttet til fukt og vann er varslet å bli den største trusselen i et endret klima. Vann- og avløpssystemene vil måtte ta unna mer vann - og faren på råteskader på nybygg vil øke, ifølge Sintef.

- Kunnskap om klimaendringer og klimatilpasning må ut til alle aktørene i næringen. Det finnes i for liten grad systematiske etter- og videreutdanningstiltak, og det blir for sjelden stilt kompetansekrav som sikrer at markedet selv sikrer den nødvendige kompetanseutvikling. Et enormt vedlikeholdsetterslep hemmer tilpasning til klimaendringer, og mangel på etterleving av regelverk, vedlikehold og kompetanse i byggenæringen svekker klimatilpasningskapasiteten, sier Lisø.

- Slepphendte Alle bygninger og løsøre som brannforsikres blir automatisk også forsikret mot naturskade. Ordningen administreres av Norsk Naturskadepool hvor alle skadeforsikringsselskap i Norge er medlemmer.

Men prisen for den gode ordningen og økte ubetalinger kan bli premieøkning for forbrukerne. Nå varsler flere forsikringsselskap at de vil se på mulihghetene for å rette noen av kravene mot kommunene.

- Det er kommunene som har tillatt denne byggingen. Vi har blitt ganske flinke til å se om det er noen i den andre enden som kan betale erstatningskravene, og om det er noen andre som har ansvar for at dette skjer. Dette har vi for eksempel gjort ved tilbakeslag i kloakken, sier fagsjef for skadeforebygging i Sparebank 1, Fred Nilsen til Dagbladet.

- Noen kommer til å oppleve premieøkning framover, og mange som vil få et krav fra oss i forhold til at dette burde du har gjort lurere. Dette gjelder i første omgang kommuner som ikke har vist tilstrekkelig aktsomhet ved utarbeidelse av reguleringsplaner for nye klimautsatte boligområder, sier Nilsen.

Han mener kommunene har vært «litt slepphendte» med utbyggingen de siste 10-20 åra, og at det moderne huset ikke er tilpasset værforholdene på stedet slik det var før i tida.

KLIMALØFT:  Sintef-forsker Kim Robert Lisø mener nøkkelen til økt kvalitet i byggenæringen er økt kompetanse hos myndighene og kommunen. Foto: Sintef.
KLIMALØFT: Sintef-forsker Kim Robert Lisø mener nøkkelen til økt kvalitet i byggenæringen er økt kompetanse hos myndighene og kommunen. Foto: Sintef. Vis mer

- Mange bygninger som ligger i fjæra eller mot sjøen tåler ikke klimaendringene. Det samme gjelder veier og jernbaner. Vi tenker ikke langt nok. Vi må plassere husene slik at de blir stående der. Vi snakka i gamle dager om å bygge hus som kunne stå alene ute om vinteren også. Nå har det blitt viktigere at de har et spesielt utseende, sier Nilsen.

Vedlikehold og etterslep Direktør i Kommunenes interesseorganisasjon (KS), Helge Eide, reagerer på uttalelsene fra forsikringsbransjen.

- Jeg synes utspillet er ganske merkelig, for det er kommunale planer og grundige prosesser som er utført i forhold til plan- og bygningsloven med formelle høringsprosesser. Forsikringsselskapene har også selv sagt ja til å forsikre boligene, og beliggenheten er ingen hemmelighet, sier Helge Eide i KS til Dagbladet.

Han mener også at kommunene ikke kan klandres for at man ikke har rukket å tilpasse seg det nye klimalandskapet.

- Det at vi har uvær i dag er ingen nyhet, men kunnskapen om hyppigheten av det er ny kunnskap. Samtidig har kommunene en stor utfordring når det gjelder vedlikehold av bygninger og veier. Bare etterslepet på kommunale bygg er på hele 120 milliarder kroner. Man kan vanskelig tro at kommunene skal klare dette alene, sier Eide.

Lave kostnader Eide tror et moment i forhold til å forklare det store skadeomfanget er interessen for å holde byggekostnadene nede, og at valget av materialet ikke nødvendigvis er tilpasset værforholdene godt nok.

- Det er lovlig, men om det er klokt er et helt annet spørsmål. Dette er inne på et felt mellom kjøper og selger av boliger, sier Eide.

Det er kommunen som gir byggetillatelse i kommunen, mens det er byggherren som står ansvarlig for feil og mangler, og for å dokumentere egenkontroll eller uavhengig kontroll. Men kommunen har igjen plikt til å føre tilsyn.

- Jeg kan ikke si at det har blitt gjort hundre prosent skikkelig i alle tilfeller. Går man inn, vil man kunne finne feil og mangler. Men at det er en systematisk svikt fra kommunenes side, er det ingen som kan dokumentere, sier Eide.

Må motiveres Cicero-forsker Asbjørn Aaheim mener imidlertid at det gis altfor få incentiver til at kommunen skal tilpasse seg klimaendringene ved at man har naturskadefond som dekker utgiftene.

KLARERE RETNINGSLINJER:  Cicero-forsker Asbjørn Aaheim mener vi må få klarere retningslinjer og kommandostruktur, og at staten må ta et større ansvar. Foto: Cicero
KLARERE RETNINGSLINJER: Cicero-forsker Asbjørn Aaheim mener vi må få klarere retningslinjer og kommandostruktur, og at staten må ta et større ansvar. Foto: Cicero Vis mer

- Man er ganske romslige i skjønnsvurderingen i etterkant av en hendelse, og er forsiktige med å dømme noen. Det er på en måte greit i etterkant, men klimatilpasningen handler også om å tilpasse seg sånne regler og motivere kommunen. Disse ordningene må også ha en form for ris bak speilet, sier Aaheim til Dagbladet.

Aaheim har særlig tatt for seg den samfunnsøkonomiske konsekvensen av klimaendringer, og har sett på hvordan flere norske kommuner har håndtert klimatilpasningen. Han mener den største utfordringen er de uklare retningslinjene for hvem som har ansvar for hva.

- Det er et system hvor det er lett å skyve ansvaret over på andre. Grete Faremo er den første justisministeren som sier at staten må ta et ansvar, sier Aaheim.

Han mener at retningslinjene for kommunestyrene må blir klarere.

- Nå er det styrt ut fra skjønnsvurderinger. Kommunene bestemmer også hvilke type eksperter de skal ha, sier Aaheim, som likevel frykter at man ender opp med en formaning om at kommunen må ta større ansvar.

- En kommune med 2000 innbyggere vil ha både en ressursmessig og økonomisk utfordring. Her bør staten komme inn med støtteordninger, sier Aaheim.

- Vårt ansvar å følge opp
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sier staten har ansvaret for å følge opp kommunene, men mener likevel at hovedansvaret for utbyggingen bør være kommunalt.  

- KAN IKKE KLANDRES:  Områdedirektør i Kommunenes interesseorganisasjon (KS), Helge Eide, mener kommunene ikke kan klandres for at de ikke har rukket å tilpasse seg det nye klimalandskapet. Samtidig peker han på et det er enorme etterslep i vedlikeholdsarbeidet. Foto: Arbeids- og sosialdepartementet
- KAN IKKE KLANDRES: Områdedirektør i Kommunenes interesseorganisasjon (KS), Helge Eide, mener kommunene ikke kan klandres for at de ikke har rukket å tilpasse seg det nye klimalandskapet. Samtidig peker han på et det er enorme etterslep i vedlikeholdsarbeidet. Foto: Arbeids- og sosialdepartementet Vis mer

- Man er nødt til å ha en lokalvurdering til enhver tid. Vi har fått en sterk påminnelse om hvor sterke disse naturkreftene er og hvor sårbare vi er, og de må være kommunenes jobb å sette ned foten, sier Solheim til Dagbladet.  

Samtidig ønsker å han å se på hvordan staten kan stille kompetanse til rådighet for kommunene.  

- Det er vårt ansvar å følge opp at kommunen er sitt ansvar bevisst. Ved rasfare er man for eksempel helt avhengig av geologer, og kommunene må få tilgang til denne kunnskapen, sier Solheim, og legger til at dette vil bli en del av vurderingen i den nye klimameldingen som legges fram i 2012.

KOMMUNENE MÅ HA HOVEDANSVARET:  Miljøvernminister Erik Solheim mener det er viktig at det er kommunene som har hovedansvaret for utbyggingen i sine kommuner.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
KOMMUNENE MÅ HA HOVEDANSVARET: Miljøvernminister Erik Solheim mener det er viktig at det er kommunene som har hovedansvaret for utbyggingen i sine kommuner. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer