SØRGER FOR DE DØDE: Syv representanter fra Norsk Folkehjelp som var frivillige på Utøya, var i dag samlet for å fortelle sine historier. Denne åttende, Hanne Anette Balch Fjalestad, er savnet. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
SØRGER FOR DE DØDE: Syv representanter fra Norsk Folkehjelp som var frivillige på Utøya, var i dag samlet for å fortelle sine historier. Denne åttende, Hanne Anette Balch Fjalestad, er savnet. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

- Mange overlevde takket være dem

Norsk Folkehjelp hadde åtte representanter på Utøya. De syv som kom tilbake fortalte i dag sine historier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Blant dem som var på Utøya fredag, var åtte representanter for Norsk Folkehjelp. En av dem var Hanne Fjalestad (43), som nå er savnet.

De sju øvrige, inkludert Hannes datter, Anna, var i ettermiddag samlet i Norsk Folkehjelps kontorer i Oslo. Der fortalte de sine historier.

- På tross av dødsfaren holdt de på rollen sin, og fikk mange i sikkerhet. Mange overlevde takket være dem, sier Jon Halvorsen, leder for Norsk Folkehjelp Sanitet, som rykket ut mot øya idet meldingene kom inn om skytingen.

Barrikerte seg inne Da beskjedene kom til Utøya om hva som hadde skjedd i Oslo, begynte representantene for folkehjelpen umiddelbart å samle leirdeltakerne, for å gi dem riktig informasjon. De visste at mange ville ha pårørende der.

Ekteparet Elin og Guttorm Skovly var blant flere som samlet seg rundt skolestua. Der hørte de hva de trodde var kinaputter nede fra brygga.

Da en stor gjeng kom løpende ned fra midten av øya, skjønte de alvoret. De fikk samlet nesten 50 personer i skolestua, der de barrikerte vinduene med madrasser, skrudde av lysene, og låste alle dørene.

Hyperventilerte - Det var helt kaotisk. Jeg tenkte: «Nå får jeg panikk». Så tok jeg tak i en dørkarm og fortalte meg selv at jeg skulle puste inn og ut, forteller Elin.

- Etter hvert ble det stille, og vi lurte på om det var over. Men så kom det noen skudd veldig nære, og så tok han i døra.

Breivik skjøt to skudd gjennom glasset i døra i skolestua, der de lå. Glasset knuste ikke, og han kom aldri inn.

- Folk hyperventilerte og hadde det forferdelig, forteller Elin.

Lette etter våpen Mens Elin lå ute i hovedrommet, hadde Guttorm tatt med seg en leirdeltaker med skuddsår inn på et av soverommene, så ikke de andre skulle få panikk av blodet.

- Jeg må bare beundre at en 16-åring med skuddsår i armen klarte å ikke bli hysterisk, forteller han.

Da Breivik skjøt de to skuddene i døra, innså Guttorm at de satt utsatt til, og fikk flyttet seg. Da fikk de ikke med seg at Breivik ikke kom seg inn.

- Hjertet mitt slo så hardt at jeg er sikker på at en kunne målt pulsen min på flere meters avstand. Jeg var livredd for at han skulle høre meg, mens jeg så meg rundt etter noe å slå med, forteller Guttorm.

Etter en stund innså han at Breivik ikke var i huset.

- Det er fælt å si det, men vi hørte heldigvis nye skudd. De sekundene fra han skjøt i døra føltes som en time.

Skjønte at ikke var politi Anne Berit Stavenes var aldri med ned til skolestua, hun var i hovedbygget da hun så en lang rekke folk løpe forbi.

- Folk løp til vinduet. Da så jeg det jeg først trodde var en politimann, men jeg skjønte fort at jeg tok feil. Jeg fikk stoppet folk fra å løpe ut der, forteller Anne Berit.

Hun kom seg snart ut, og løp ned en skråning. Da hun hørte rop om hjelp, dro hun opp igjen, der en person lå skadet. De kom seg snart inn i skogen.

- Folk rundt oss var hysteriske. Jeg prøvde å roe dem ned, så de ikke skulle røpe hvor vi var, sier Anne Berit, som flere ganger ringte nødnummeret, og fikk bekreftet at politiet var klar over situasjonen.

Hanne Fjalestad er fortsatt savnet, men i folkehjelpen har de ikke gitt opp.

- Vi håper ennå, sier Elin.