- Mange som ham i Oslo

Sjefen for voldsavsnittet i Oslo-politiet advarer mot mange psykiatriske tilfeller som går rundt som «tikkende bomber» i Oslos gater.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mijailo Mijailovic, som har tilstått drapet på Anna Lindh, mener han ikke fikk den psykiatriske behandlingen han trengte før drapet. Avdelingssjef Finn Abrahamsen ved voldsavsnittet sier at sett fra hans ståsted har situasjonen i Norge mange likhetstrekk med den svenske.

- Vi har 20 til 25 drap og drapsforsøk i året i Oslo, og i de fleste tilfellene er det psykiatriske problemer med i bildet, sier han til NTB.

Mijailovic skulle få psykologoppfølging etter en tidligere voldsdom, men ifølge moren til den tiltalte var det ingen som tok ansvar for dette. Et par dager før overfallet på Anna Lindh forsøkte Mijailovic å få hjelp på Huddinge sykehus. Ifølge moren skal personalet ikke ha pratet ordentlig med ham eller tatt ham inn, og dermed måtte han gå med uforrettet sak. Få dager senere knivstakk han utenriksministeren.

Utskrives raskt

Saken har skapt debatt rundt det psykiske helsevesenet i Sverige, og Abrahamsen mener at systemet heller ikke fungerer som det skal i Norge.

- De fleste av de vi kommer i kontakt med i forbindelse med grov vold har allerede vært i kontakt med psykiatrien, det er ikke tilfeller som er ukjente for helsevesenet. Unntakene er som regel ganske unge personer, sier Abrahamsen.

Avdelingssjefen er fortvilet over at mange av dem politiet framstiller for psykiatrien bare blir utskrevet etter noen få dager. Så kommer politiet borti dem senere igjen, ofte etter en enda alvorligere episode.

- Det virker ofte som om det er først når de har begått et drap, at de blir endelig innlagt, sier han.

Abrahamsen nevner også at det blant brannstifterne er mange med psykiske problemer, og at politiet dessverre også kommer over en del menn med problemer som slår sine barn.

- Vanskelig å forutse

Advokat Harald Stabell sier at det ikke er bare å legge skylden på helsevesenet.

- Det kan ofte være vanskelig å forutse hvor farlig personen kan bli, sier han til NTB.

Han sier at det kanskje i dette tilfellet i Sverige var helsevesenet som sviktet, men at det er også er et rettssikkerhetsproblem hvis helsevesenet skal kunne gripe inn for lett med tvang eller at det skal bli for lett å fengsle noen.

- Da kan man kanskje hindre et tilfelle eller to, men spørsmålet er om det er riktig å tvangsbehandle ti stykker for at én hindres i å gjøre noe galt, sier Stabell.

Myte

Avdelingssjef Carl Fredrik Haaland ved Regional sikkerhetsavdeling ved Ullevål universitetssykehus sier at han mener det er en myte at det er vanskelig å få akutt psykiatrisk hjelp.

- Helsevesenet har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp. Ikke alle tilstander krever øyeblikkelig hjelp, og da sendes det henvisning og personen blir satt på venteliste, sier han til NTB.

Haaland har inntrykk av at det heller er flere som unndrar seg behandling og ikke møter opp til timer, enn det er personer som ikke kommer til.

Han forteller at det også er mulig å ta feil ved utskrivning av pasienter fordi det er vanskelig å forutse sykdomsforløpet videre. Det er også vanskelig å vite om personen følger behandlingsopplegget hjemme etterpå.

(NTB)

TIKKENDE BOMBE: svensk psykiatri har fått kraftig kritikk etter at Mijailo Mijailovic drepte Anna Lindh.