SKREV NORSK OVERVÅKNINGSHISTORIE: Leder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek og historiker Knut Einar Eriksen er klar på at det finnes spioner som norsk offentlighet aldri har fått vite om. 
Foto: LARS EIVIND BONES/Dagbladet
Foto:  Jeanette Landfald/Dagbladet
SKREV NORSK OVERVÅKNINGSHISTORIE: Leder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek og historiker Knut Einar Eriksen er klar på at det finnes spioner som norsk offentlighet aldri har fått vite om. Foto: LARS EIVIND BONES/Dagbladet Foto: Jeanette Landfald/DagbladetVis mer

- Mange spioner aldri avslørt

Historikere venter på åpning av KGBs arkiver.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les også:
Også opplysninger om Treholt
Arkivaren som hoppet av
Sitter på en norsk spionbombe

Historiker Knut Einar Eriksen som sammen med Trond Bergh har skrevet «Den hemmelige krigen» om norsk overvåkningshistorie, svarer slik på spørsmålet om det finnes mange norske spioner vi ikke har hørt om:

- I tillegg til de straffedømte kommer mange titalls, kanskje flere, som ble søkt vervet. De fleste avviste «tilbudet» om agentvirksomhet. Noen av de forespurte sa imidlertid ja, men fulgte minimalt eller ikke opp. Enkelte som gjorde noe agentarbeid, gav beskjed til POT senere og slapp straffeforfølgelse. Noen titall av dem som ble søkt vervet fungerte også en periode som dobbeltagenter. Men for denne virksomheten finnes ikke noen eksakte tall. Dobbeltspill og meldinger fra personer om pågående forsøk på verving førte til at mange østlige etterretningsagenter ble utvist fra landet. Også for spionasjekriminalitet antar jeg at det må være mørketall. Hvor stort dette tallet er, er selvsagt umulig å fastslå, sier Eriksen til Dagbladet.

- Må være mange nordmenn
- Hvis jeg sammenligner med forholdene i Danmark, tror jeg det må være omtalt mange nordmenn i Mitrokhin-arkivet som ikke tidligere er avslørt, sier den danske historikeren, Bent Jensen, til Dagbladet.

Jensen var fra 2007 og fram til 2010 leder for Center for Koldkrigsforskning, et forskningsprosjekt hvor man gransket Danmarks rolle under den kalde krigen.

- Jeg har hatt tilgang til den delen av Mitrokhin-arkivet som omtaler danske agenter. Der har jeg ikke sett noe om Norge eller nordmenn, sier Jensen.

Vil ikke ha opplysningene ut
Han forteller at danske hemmelige tjenester (PET) er veldig forsiktig med å spre opplysninger fra Mitrokhin-arkivet.

- Jeg tviler på at jeg får lov til å bruke opplysinger herfra i min bok om Danmark og Den kalde krigen, sier Jensen.

At det finnes spioner offentligheten aldri har fått høre om kan også ha sammenheng med at overvåkningspolitiet ha fått vite om dem, men ikke ønsket å offentliggjøre informasjonen. Da Gunvor Galtung Haavik ble arrestert for spionasje i 1977 var det en storfisk POT hadde tatt, men det var også en ripe i lakken at hun hadde fått holde på i 22 år uten å bli oppdaget. For POTs del var det en enorm ripe i lakken at de hadde forvekslet henne med Ingeborg Lygren, som ble arrestert, men var uskyldig og arbeidet for Vilhelm Evang i etterretningstjenesten.

- Politiets efterretningstjenste (PET) fikk også fra allierte tjenester viktige opplysninger om danske agenter, som var helt ukjent for PET. KGB hadde blant annet vervet en dansk ansatt på den danske ambassaden som gav KGB-teknikere adgang til ambassadens allerhelligste, hvor de kunne kopiere og koble seg på telefon og telex. Han må ha vært veldig verdifull for KGB, men hans identitet var kjent av ganske få og det ser ikke ut som det er reist straffesak mot ham. Disse tingene fremkalte hysteriske reaksjoner i det danske arbeiderpartiet, SF og blant mange journalister og forskere i Danmark, forteller Jensen.