- Mange spør meg om jeg synes det er trist å sende grisene til slakt. Nei, det gjør jeg ikke

Så mange dyr spiser du i løpet av livet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Spiser du kjøtt, vil du antakelig ha spist 1 375 dyr før du dør.

Det viser en rapport utført av Fremtiden i Våre Hender (FIVH).

Nærmere bestemt: I gjennomsnitt spiser du 1 309 kyllinger og fjørfe, 28 griser, 23,5 sauer og lam, 6,5 okser, 2,8 rein og hjortedyr og 4 småvilt i løpet av livet.
 

- Jeg tror svært få tenker over hvor mange dyr som må bøte med livet for at de skal få spise kjøtt, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i Våre Hender - som jobber for at folk skal ta «grønnere valg» - til Dagbladet.

- Kunne ikke hatt yrket Siden 1959 har kjøttforbruket fordoblet seg. Den gang spiste hver nordmann rett under 40 kilo kjøtt i året. Nå ligger tallet på 80 kilo per hode, ifølge FIVH.

Se hele statistikken - som er basert på tall fra Helsedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå, i bildekarusselen i denne saken.

På Lunder gård i indre Østfold, hos grisebondene Kristin Ianssen og ektemannen Erling Mysen, er svin og svinekjøtt en naturlig del av dagen og livet.

På gården har de omlag 45 purker som til sammen føder omlag 1000 griseunger i året.

- IKKE TRIST: For grisebonde Kristin Ianssen, nestleder i Norges Bondelag, består hverdagen av å produsere svinekjøtt til deg og meg. I 2013 ble det slaktet omlag 1,6 millioner svin i Norge. Her fødes omlag 1 000 griseunger i året. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
- MÅ TA ET VALG: Kristin Ianssen er også nestleder i Norges Bondelag og synes norske bønder må produsere det de kan. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
PÅ GÅRDEN: Hver dag er Kristin i grisehuset i mellom tre til åtte timer. Når purkene skal fødes, blir det jobbing dag og natt. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
PÅ GÅRDEN: Hver dag er Kristin i grisehuset i mellom tre til åtte timer. Når purkene skal fødes, blir det jobbing dag og natt. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
PÅ GÅRDEN: Hver dag er Kristin i grisehuset i mellom tre til åtte timer. Når purkene skal fødes, blir det jobbing dag og natt. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KRYR AV GRISER: På gården har de omlag 45 purker som til sammen føder omlag 1000 griseunger i året
PÅ GÅRDEN: Hver dag er Kristin i grisehuset i mellom tre til åtte timer. Når purkene skal fødes, blir det jobbing dag og natt. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KRYR AV GRISER: På gården har de omlag 45 purker som til sammen føder omlag 1000 griseunger i året
PÅ GÅRDEN: Hver dag er Kristin i grisehuset i mellom tre til åtte timer. Når purkene skal fødes, blir det jobbing dag og natt. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
PÅ GÅRDEN: Hver dag er Kristin i grisehuset i mellom tre til åtte timer. Når purkene skal fødes, blir det jobbing dag og natt. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KRYR AV GRISER: På gården har de omlag 45 purker som til sammen føder omlag 1000 griseunger i året

Omlag seks av ti blir slakt når de blir rundt 70 kilo store, og resten går videre i avl.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mange spør meg om jeg synes det er trist å sende grisene til slakt. Nei, det gjør jeg ikke. Jeg kunne ikke hatt dette yrket dersom jeg hadde syntes det, sier grisebonde Ianssen, som også er nestleder i Norges Bondelag.

Dagbladet møter henne hjemme på gården like ved Askim i Østfold.

- Stolt I grisehuset er det fullt kjør hele dagen: griseungene kaver om å få best plass når de skal få mat av moren sin, og purka gjør så godt hun kan for å ta vare på ungene.

TALLENE: Det blir en del dyr per person i løpet av et liv. Grafikk: Kjell Erik Berg / Dagbladet
TALLENE: Det blir en del dyr per person i løpet av et liv. Grafikk: Kjell Erik Berg / Dagbladet Vis mer

De lever sammen i omlag fire uker, før ungene slaktes når de er fire, fem måneder gamle.

- Så lenge vi har kjøtt som en del av kostholdet vårt, er jeg stolt over at vi velger å produsere mest mulig av kjøttet selv. Den norske dyrevelferden og dyrehelsa er helt på topp, det samme er effektiviteten, sier Ianssen til Dagbladet.

Tallene Fremtiden i våre hender har utarbeidet, baserer seg på dagens kjøttforbruk og nordmenns forventede levealder. Barn under seks år er ikke medregnet.

45 PURKER: På Lunder gård i Rakkestad er det omlag 45 purker i produksjon. Til sammen føder de omlag 1 000 griseunger i året. Bonde Kristin Ianssen synes hun har en flott jobb. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
45 PURKER: På Lunder gård i Rakkestad er det omlag 45 purker i produksjon. Til sammen føder de omlag 1 000 griseunger i året. Bonde Kristin Ianssen synes hun har en flott jobb. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Det tas også høyde for at tre prosent av befolkningen er vegetarianere - et «forsiktig anslag», ifølge FIVH. Det er derfor antakelig 4 591 010 nordmenn som er «kjøttetere».

Kari og Ola spiste i gjennomsnitt 18 dyr hver i fjor.

- Ikke plass i hjertet mitt Siden 1996 har Ianssen og ektemannen drevet svineproduksjon. Før det sto ektemannens familie for driften. Ekteparet samarbeider nå også med Norsvin, som driver et avlsprogram som sikrer at kun de beste grisene står for videreproduksjonen.

- Som bonde har ikke hver og én gris en spesiell plass i hjertet mitt, men jeg har stor respekt for dem, sier Ianssen.

- FOLK TENKER IKKE OVER DET: Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, mener folk bør spise mindre kjøtt. Foto: Fremtiden i våre hender
- FOLK TENKER IKKE OVER DET: Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, mener folk bør spise mindre kjøtt. Foto: Fremtiden i våre hender Vis mer

Hun bruker mye av tida si i grisehuset, og jobber naturlig nok tett på «maten».

- Jeg er her i mellom to til åtte timer om dagen, alt etter hvor mye som trengs gjøres. Når purkene føder blir det derimot lenger, da kan jeg være her både dag og natt. Det er ordentlig spennende.

- Noen mener prosessen og slaktingen er dyreplageri?

- Dyra her lever ikke som de ville gjort ute i naturen, det er klart. Men det gjøres mye i norske fjøs for at dyra skal få utføre naturlig adferd. Se bare på hvordan purkene roter i halmen. Det er i tillegg store krav til kontroll og effektivitet. Man må ta et valg, sier grisebonden.

- Så billig mat som mulig I 2013 ble det slaktet 77,5 millioner husdyr, hjort og småvilt. Av det, er 74 millioner kylling og annet fjørfe, 1,1 millioner sau og lam og 1,6 millioner svin.

Dyrevernorganisasjonen NOAH mener valget bør være å kutte ut kjøtt.

- Store deler av husdyrholdet er blitt industri, og dyra blir bare små deler i «maskinen» som er ment for å produsere så billig mat som mulig, sier leder Siri Martinsen - som, kanskje ikke overraskende, er veganer.

LEDER AV NOAH, VEGANER, VETERINÆR: Siri Martinsen. Foto: NOAH
LEDER AV NOAH, VEGANER, VETERINÆR: Siri Martinsen. Foto: NOAH Vis mer

- Det finnes erstatninger for kjøtt, om man ønsker å lage favorittrettene sine uten kjøtt. Det å spise bare grønt og plantevekst er like fullverdig kost. Det kan være minst like godt - og ofte også sunnere og bedre for miljøet og dyra, sier Martinsen.

- Redusere kjøttforbruket Elin Ytterdahl Tohje i bøndenes eget slakterisamvike, Nortura, er ikke enig i at nordmenn spiser mye kjøtt.

-  Jeg tror heller ikke det er vanlig for folk flest å tenke på hvor mange dyr man spiser. Sammenlignet med andre land spiser vi ikke så mye. Vi spiser for eksempel mindre kjøtt enn svensker og dansker, sier hun til Dagbladet.

FIVH mener det økende kjøttforbruket kan være et problem både for nordmenns helse, dyrevelferd, klima og matforsyning.

INFORMASJONSDIREKTØR: Elin Ytterdahl Tohje i bøndenes eget slakterisamvike, Nortura. Foto: Nortura
INFORMASJONSDIREKTØR: Elin Ytterdahl Tohje i bøndenes eget slakterisamvike, Nortura. Foto: Nortura Vis mer

- Vi har ikke et mål om at alle skal bli vegetarianere, men vi ønsker at alle skal kunne redusere kjøttforbruket sitt litt. Det er bærekraftig å spise noe kjøtt, men i Norge er kjøttforbruket så høyt at det ikke ville være mulig å produsere nok dersom folk i andre land spiste like mye som oss, sier Hermstad i FIVH.

- SVÆRT FÅ TENKER OVER DET: I løpet av et liv spiser du 23,5 sau og lam, hvis du er en «gjennomsnittlig nordmann». Foto: Ole Morten Melgård/Dagbladet
- SVÆRT FÅ TENKER OVER DET: I løpet av et liv spiser du 23,5 sau og lam, hvis du er en «gjennomsnittlig nordmann». Foto: Ole Morten Melgård/Dagbladet Vis mer