||| (Dagbladet.no): Nordmenn i utlandet har ofte for store forventninger til hva UD kan gjøre, mener utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Kritiserte UD
To døgn etter at de fleste trodde han var død, ligger den norske fjellklatreren Jarle Trå (39) nå på sykehuset i den nepalske hovedstaden Katmandu etter en omfattende redningsaksjon.

Det ble tidlig ytret kritikk mot norske myndigheter som de mente ikke forsto alvoret. Grønnerøe fortalte Dagbladet at de ble møtt med fullstendig handlingslammelse av UD og ambassaden i Beijing da de ringte og fortalte at Trå var savnet.

- Folk skal vite at UD gjør alt de kan for å hjelpe. Men - og det er et stort «men» - med tre millioner nordmenn som reiser årlig, så har ikke UD mulighet til å gi den samme service som staten gjør hjemme, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til Dagbladet.

- Mange tror at de pakker velferdssamfunnet med seg i kofferten når de reiser hjemmefra. Slik er det ikke, legger Gahr Støre til.

Husk reiseforsikring
Gahr Støre understreker viktigheten av reiseforsikring, og sier hver femte nordmann forlater landet uten. Det er en risikosport som kan få meget alvorlige konsekvenser, sier han.

- UD må forsikre seg om at personen har en reiseforsikring. UD tar ikke regningen. Vi kan ikke gå inn og skaffe dyr fly- eller helikoptertransport før vi vet hvem som betaler. Dette må vi være nøye på. Om norske myndigheter tar regningen, så vil det frata folk eget ansvar når de reiser ut, sier Gahr Støre.

- I dette tilfellet har familien til Jarle Trå stilt med en økonomisk garanti, forteller Ragnhild Imerslund, underdirektør i Utenriksdepartementet til Dagbladet. Hun understreker det selvstendige ansvaret nordmenn har i utlandet.

- Vi er ikke et reisebyrå eller et forsikringsselskap.

- Ikke formelt ansvar
Etter at Trå ble kom til basecamp på 5200 meter ordnet UD med flytillatelse fra kinesiske myndigheter, slik at et helikopter fra Nepal kunne bringe ham til sykehus. Dårlig vær og mørke førte til at han ble evakuert med bil istedet.

Gahr Støre sier det er flere vanskeligheter forbundet med borgere som kommer ut for problemer i slike utilgjengelige områder.

- Om man havner i et problem i Himalaya: Hvilket land er det? Det kan for eksempel være Nepal, India eller Kina. En norsk ambassade vil være langt unna rent geografisk, sier Gahr Støre.

- Hvor starter og slutter ansvaret til UD når nordmenn i utlandet havner i trøbbel?

- UD har ikke et formelt ansvar utover en stående instruks om å bistå nordmenn slik at de får hjelp til selvhjelp. Vi setter dem for eksempel i kontakt med folk som kan hjelpe, sier utenriksministeren.

Imponert av UD
Underdirektør Imerslund sier UD har vært dypt inne i bergingen av Jarle Trå fra første stund.

- Et titalls UD-ansatte har jobbet på spreng med dette døgnet rundt, både her hjemme, på ambassaden i Katmandu og på ambassaden i Beijing. Vi har sørget for transport og for at det var tilgjengelig legeekspertise for de skadene han har, og flere andre ting, forteller hun.

Jarle Trås kamerat, Tormod Granheim, sier han er imponert over UDs behandling av saken.

- Jeg synes UD har gjort en kjempejobb. Jeg visste at UDs ansvarsområde egentlig ikke omfatter det de har gjort, og synes det var en god anledning til å minne oss om det. Vi nordmenn har for store forventninger fordi vi har det så bra. Vi tar velferdssamfunnet for gitt. Folk tror UD er en brannstasjon som står klare til å rykke ut når det trengs, sier Granheim.

Granheim etterlyser likevel en endelig avklaring på UDs ansvar overfor reisende nordmenn i trøbbel. Han sier Jarle Trå er «toppen av isfjellet», og at mange tusen nordmenn behøver UDs hjelp i krisesituasjoner hvert år.

Endelige grenser vil spare mange for irritasjon, tror han.

- Om norske myndigheter skal hjelpe er et ja-nei-spørsmål. Det kan bli en formell del av UDs ansvarsområde ved at man bygger om departementet eller starter opp en ny instans som skal hjelpe. Nå sier de at det «ikke er vårt ansvarsområde», men så gjør de det likevel. Det henger ikke på greip, sier han.

Andre lands lover
Nordmenn reiser stadig mer, og Imerslund sier de stadig får flere og mer kompliserte saker, som for eksempel Kongo-saken hvor to nordmenn sitter mistenkt for drap.

- Utlandet er utlandet. Her er det andre lover enn i Norge. Her er det veldig begrenset hva vi kan gjøre. Vi må respektere deres lover og rettsprosesser slik vi forventer at de gjør i Norge. Men vi kan, som i Kongo, være til stedet for å sørge for at det er rettferdige prosesser, og bidra med hjelp til å skaffe en advokat. UD dekker ikke advokatutgiftene, men kan hjelpe til med å søke om fri rettshjelp, sier hun.

- I mange land får ikke fangene nok mat eller de medisinene de trenger. UD har ingen pott til dette. Faktisk er det ofte at våre egne ansatte betaler dette av egen lomme, sier hun.