Mangfoldet forsvinner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • På kort tid opplever den norske bokbransjen store strukturendringer med klare tendenser til monopoler og konserner. Det skjer i en bransje som har vært preget av mindre enheter og skiller mellom de ulike ledd i produksjon og omsetning, og som har vært begunstiget med meget gode støtteordninger fra det offentlige. Den såkalte bransjeavtalen har gitt både forlag og bokhandlere gode betingelser og hindret konkurranse både på pris og omsetning. Avtalen skal hindre monopoler og sørge for at markedskreftene ikke skal styre bokbransjen. Den har hatt positive virkninger både for publikum og forfatterne. Men avtalen har samtidig gitt store forretningsmessige fordeler til etablerte forlag og bokhandlere.
  • Tidligere i sommer klarte de to store forlagene Gyldendal og Aschehoug å kvitte seg med sin konkurrent Universitetsforlaget. Det får store virkninger særlig på lærebokmarkedet. Fra før kontrollerer forlagene også distribusjonsleddet og de store bokklubbene. Nå står omsetningsleddet for tur. I går ble det kjent at Gyldendal blir den tyngste eieren i vår største bokhandlerkjede Libris. Aschehoug eier fra før Norli. Dermed er de store forlagene også betydelige aktører som bokhandlere. Vi er i ferd med å få en bokbransje med såkalt vertikale strukturer, der noen få og store eiere kontrollerer alle ledd.
  • Muligens kan en slik utvikling ikke hindres. Men da kan aktørene heller ikke regne med å beholde sine gunstige avtaler med myndighetene. Dessuten kan selve bokomsetningen påvirkes av eierskapsforholdene. Selv om Gyldendals sjef, Geir Mork, sier det skal være vanntette skott mellom de forskjellige leddene, er det grunn til å frykte favorisering av egne bøker og forfattere. Mer hellig er heller ikke denne bransjen. Med den utviklingen vi har hatt de siste ukene kan hele bransjeavtalen stå for fall. Det må aktørene ha vært klar over. Men de er åpenbart villige til å ta den risikoen.