Manglende vedlikehold

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Offentlige bygg forfaller og mangler tilstrekkelig vedlikehold. Det er dessverre ingen nyhet, men en nokså konstant tilstand. Det samme gjelder klagesangene om dette. Nå retter Elevorganisasjonen oppmerksomheten mot helsefarlige videregående skoler. Fra nord til sør meldes det om uholdbart inneklima. Stillestående luft, varmeanlegg som ikke fungerer, sopp i veggene og liknende gjør arbeidsforholdene uholdbare mange steder. Budsjetter som presser flere i elever inn i hvert klasserom forverrer situasjonen ytterligere.

Fylkeskommunene som eier skolene klager på manglende ressurser. Etterslepet på vedlikehold skal ifølge Aftenposten ligge på om lag én milliard kroner. Like fullt bygges det nye videregående skoler. Skoleeierne prioriterer altså nye bygg mens de forsømmer gamle. Dermed blir arbeidsmiljøet for elever og lærere en salderingspost. Direktør for utdanning i Kommunenes Sentralforbund, Eva Lian forklarer situasjonen blant annet med at fylkeskommunene ble sultefôret på midler til vedlikehold i perioden 1997 til 2006. Det som ikke kommer fram er at fylkeskommunene de siste sju-åtte åra har hatt gunstige og godt benyttede låneordninger med rentesubsidier nettopp for å holde bygningsmassen i hevd. Det er dessuten ingen tvil om at dette er fylkeskommunenes ansvar. I Oslo er det nødvendigvis kommunen, siden forvaltningsnivåene i hovedstaden er slått sammen.

Vi vet at etterslepet i vedlikehold også gjelder fylkesveier. I kommunene, som har ansvaret for grunnskolene, er antakelig situasjonen sammenliknbar. Det blir for lett for de folkevalgte å skyve vedlikehold foran seg når budsjetter skal i boks. Dermed akkumulerer problemene seg til de nesten er uløselige. Derfor må klarere regler om vedlikehold på plass, gjerne i form av lovpålagte bestemmelser om avsetninger til dette formål. For det er brukerne av offentlige bygg som ellers tar regningen i form av helseplager og elendig arbeidsmiljø.