- Mangler evne til å føle skyld

Arfan Bhatti lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I dag kom de to oppnevnte rettspsykiaterne Kjell Noreik og Jofrid Nygaard med sin konklusjon.

De to svært erfarne rettspsykiaterne konkluderer med at Bhatti lider av såkalt dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Hovedårsaken til denne konklusjonene er at Bhatti retten har innrømmet å ha skutt mot huset til T5PC-topp Tor Arne Barreng i 2006.

- Vi ser på denne skytingen som en svært alvorlig hendelse. Vi ser også på det som meget alvorlig at han ikke har lært av straff, sier professor Nygaard.

- Likegyldig

Dette er et av kjennetegnene på den lidelsen Bhatti har. Psykiaterne sier at Bhatti utviser likegyldighet overfor andres følelser, og har manglende empati

Diagnosen kjennetegnes også av uansvarlighet og manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og forpliktelser.

Manglende evne til å føle skyld eller til å lære av erfaringer eller straff er også et kjennetegn psykiaterne mener gjelder Bhatti.

FIKK DIAGNOSE: Her hilser terrortiltalte Arfan Bhatti på de to psykiaterne Kjell Noreik og Jofrid Nygaard etter å ha fått diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse. Den gir svært dystre framtidsutsikter. Foto: STEINAR BUHOLM/DAGBLADET
FIKK DIAGNOSE: Her hilser terrortiltalte Arfan Bhatti på de to psykiaterne Kjell Noreik og Jofrid Nygaard etter å ha fått diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse. Den gir svært dystre framtidsutsikter. Foto: STEINAR BUHOLM/DAGBLADET Vis mer

- Bhatti har ikke lært av sine erfaringer når han igjen begår ny kriminalitet. Vi ser på skyting som svært alvorlig, sier Nygaard.

Hatt støtte fra familien

Professoren forklarte for retten at Bhatti har hele veien hatt hjelp og støtte av familien, som beskrives som ressurssterk. Ved stadig å begå ny kriminalitet har han vist svært lite hensyn til familien sin, som alltid har stilt opp for ham. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Bahtti kommer fra en ressurssterk familie. De har stilt opp gang på gang for å hjelpe ham. Vi har snakket med broren hans, som er svært innstilt på å hjelpe ham, sier Nygaard.

Hun beskriver det som sjelden at familien har tatt så godt vare på ham i alle år. Da Bhatti var 13 år tok de ham med til Pakistan for å holde ham unna det kriminelle miljøet han var blitt en del av. Bhatti bodde i Pakistan fra han var 13 til 15 år.

Da han kom tilbake til Norge oppsøkte han det samme kriminelle miljøet, og familien forsøkte nok en gang å sende ham til Pakistan han var 16 år. Da rømte Bhatti.

Manglende evne til å føle skyld

Nygaard forklarer videre:

- Mangler evne til å føle skyld

- Bhatti viser grov likegyldighet for andres følelser. Til tross for at familien har stilt opp holder han seg i kriminelle miljøer. Han har en manglende evne til å føle skyld. Etter gjentatte straffbare forhold har han ikke latt seg påvirke av det, sier Nygaard.

Arfan Bhatti nektet å samarbeide med psykiater Kjell Noreik under observasjonen, men lot seg likevel intervjue av professor Jofrid Nygaard.

Hun fortalte at hun hadde hatt mange samtaler med Bhatti i fengselet. Psykiaterne har også lest alle politiavhør og gjennomgått alle dokumenter i saken.

Dette er fjerde gang Arfan Bhatti blir observert av rettsoppnevnte psykiatere. Første gang han ble undersøkt var i 1994 - da var han bare 16 år. Den gang konkluderte man med at han ikke hadde mangelfullt utviklede sjelsevner. To år seinere ble han nok en gang undersøkt, etter å ha skutt en eks-jugoslav i forbindelse med en pengeinnkreving.

Planla å drepe Grünfeldt

Da konkluderte nå avdøde Berthold Grünfeldt med at Bhatti hadde mangelfullt utviklede sjelsevner.

Dette førte til at Bhatti nektet å samarbeide med Grünfeldt i 2002, fordi han mente psykiateren var inkompetent.

I februar i fjor skrev Dagbladet at politiet mente at Bhatti planla å drepe Grünfeld. Det at den nå avdøde rettspsykiateren var en anerkjent norsk jøde, skulle være den gang terrorsiktedes drapsmotiv.

Professor Kjell Noreik forklarte i retten i dag at Bhattis forhold til Grünfeldt også var årsaken til at han ikke ville samarbeide med ham selv.

- Det var fordi jeg var med på å skrive et minneord for Berthold Grünfeldt, og Bhatti antok at jeg kunne være påvirket av Grünfeldts syn på ham, sier Noreik.

Bhatti ble likevel observert psykiatrisk på ny i 2002, og konklusjonen var den samme som i dag: Bhatti lider av en dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Kriminell som 13-åring

Jofrid Nyggard startet sin redegjørelse i retten i dag med å gå gjennom Bhattis bakgrunn.

Hun forklarte at han kom inn i det kriminelle miljøet allerede som 13-åring. Han droppet ut av skolen i sjuende klasse, og var også i kontakt med barnevernet.

Da han bodde i Pakistan jobbet han en periode på familiens gård i Pakistan. Han begynte å eksperimentere med hasj og kokain fra 16-årsalderen. Han viste tidlig mistilpasning.

I 2001 giftet Bhatti seg i Pakistan. Han er fortsatt gift, og har to barn på to og fire år.

Straffedømt flere ganger

Bhatti ble straffedømt første gang allerede som tenåring, i 1994, etter en knivstikking. Han fikk sju måneder fengsel.

Allerede året etter ble han domfelt på ny, for tyveri.

I 1996 ble han dømt for å ha skutt en mann, året etter for vold og trusler.

I 1998 ble han dømt til et og et halvt år fengsel og tre års sikring etter å ha skutt en eks-jugoslav. Da fullførte han grunnskolen i fengsel, og fungerte bra i følge psykiaterne.

I 2001 ble han igjen arrestert for ulovlig oppbevaring av våpen.

I februar 2004 ble Bhatti frifunnet for en skyteepisode etter et gjengoppgjør på Sognsvann

- Urealistiske framtidsplaner

Bhatti har tatt både drosjekurs og kurs for å bli dørvakt, men har ikke jobbet med noen av delene - delvis fordi han ikke fikk drosjeløyve.

Han har i retten sagt at han ønsker å studere psykologi og bli psykolog. Dette beskriver psykiaterne som urealistiske planer.

De beskriver Bhatti som umoden, holdningsløs, og med liten evne til å tåle risikosituasjoner

- Han klarer ikke å holde seg borte fra kriminalitet. Det er høy risko for at Bhatti i framtida vil begå nye kriminelle handlinger, sier Nygaard.

Bhattis lidelse har mange av de samme kjennetegnene som det man kaller psykopati, men han får likevel ikke denne diagnosen. Psykiaterne sier likevel at Bhatti har psykopatiske trekk, og han beskrives som en psykopat.

Disse kjennetegnes ofte av å være både sjarmerende og utadvendte, men kan også være livsfarlige.

Bhattis diagnose bekrives som dyster, og psykiaterne mener framtidsutsiktene hans er alt annet enn lyse.

- Undersøkelser har vist at det er hyppigere tilbakefall hos de som fikk behandling for lidelsen enn de som ikke fikk, sier professor Jofrid Nygaard.

Dette betyr at behandling mot dyssosial personlighetsforstyrrelse ofte virker mot sin hensikt. Nygaard mener det beste Bhatti kan gjøre er å fortsette med sin utdanning i fengselet, men mener likevel sjansen for tilbakefall er sterk.

I tiltalen tas det forbehold om at det kan bli lagt ned påstand om forvaring - som er lovens strengeste straff. Med dagens dystre diagnose er det svært sannsynlig at aktor vil kreve forvaring for Arfan Bhatti.